– Som professor i klinisk nevropsykologi har jeg vært opptatt av hvordan hjernen endrer seg som følge av det som skjer oss. Hendelser som truer liv og helse er noe av det mest dramatiske som kan hende, og for noen av de som har vært utsatt for slike traumer, resulterer det i sterke, følelsesladde hukommelsesspor i hjernen som er svært vanskelig å endre, forteller Åsa Hammar. Hun er professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen, og skal ha ansvaret for den kliniske og faglige delen av det nye prosjektet «Når traumer står i veien for arbeidsdeltakelse og mestring».

30 deltakere mellom 20 og 66 år som lider av PTSD skal gjennomgå en kort intervensjon rettet mot økt mestring av traumer. Behandlingen skal skje digitalt og inkludering av pasienter starter når alle godkjenninger er på plass.

– De som kan være med i dette prosjektet er yrkesaktive personer med PTSD av en slik grad at arbeidsdeltakelsen er redusert. Eksklusjonskriterier er pasienter med andre alvorlige psykiske lidelser som i seg selv trenger oppmerksomhet og behandling, sier Bente Frisk. Hun er professor på Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet og har det administrative ansvaret for prosjektet.

Allerede i 2010 viste den amerikanske professoren Elisabeth Phelps at det er mulig å gjøre å endre hukommelsesspor i hjernen.

– Hun oppdaget ved hjelp av dyremodeller at dersom man fremkalte traumene, så åpnet det seg et vindu på en halvtime der hukommelsessporene var plastiske – de kunne rett og slett viskes ut og skrives over av nye. Phelps kalte denne prosessen for reconsolidation, forteller professor Hammar.

I 2017 kom Hammar tilfeldig i kontakt med et fagmiljø i Cape Town som jobbet klinisk med reconsolidation.

– Endringen som de kunne demonstrere ved en kort intervensjon gjorde stort inntrykk på meg. Jeg bestemte meg for å gjøre det jeg kunne for å studere den kliniske prosedyren innen rammen av et forskningsprosjekt.

Nå har vi gjennomført det første prosjektet i samarbeid med Vestfold DPS, og resultatene er svært gode: 66% av de som var med i den første studien oppfyller ikke lenger de diagnostiske kriteriene for post-traumatisk stresslidelse (PTSD) – etter en intervensjon som tar mindre enn en time. De andre som var med i studien ble også bedre. Disse resultatene er nå under publisering, og en kontrollert studie er nå i gang, forteller Hammar.

Det overordnede målet i prosjektet er å gjøre behandlingen tilgjengelig for så mange som mulig.Forskergruppen til Hammar har derfor inngått et samarbeid med den heldigitale medisinske klinikken SafeChoice Clinic & Research der professor Gerd Kvale er leder. Med midlene fra Stiftelsen Dam vil de videreutvikle intervensjonen til et nettbasert format.

– Hva går behandlingen ut på?

– Behandlingene bygger på prinsippene for rekonsolidering som er beskrevet av professor Elisabeth Phelps ved Harvard University. Kort fortalt: Den som er rammet fremkaller traumet under kontrollerte forhold, og får hjelp til å erstatte de vonde hukommelsessporene med nøytrale følelser. Hukommelsen for den traumatiske hendelsen vil ikke forsvinne, men det blir som et bleknet bilde i et gammelt fotoalbum. Man kan selv bestemme om man vil la det ligge eller ikke, forklarer Hammar.

– Hvordan tror du det blir å skulle behandle noen som har opplevd veldig vonde ting ved bare å snakke med dem via en skjerm? 

–  Fagmiljøet i Sør Afrika, ved psykologspesialist Rafiq Lockhart, er med i prosjektgruppen som veileder og samarbeidspartner.  I Cape Town har de en svært høy forekomst av PTSD i kombinasjon med et dårlig utbygd helsevesen, og Rafiq har allerede omfattende klinisk erfaring med å levere denne behandlingen digitalt, sier Hammar.

Selve behandlingen er kort – gjerne mindre enn en time

– Ved å gi behandlingen digitalt kan vi oppheve geografisk diskriminering og hjelpe folk tilbake til en normalisert hverdag!