PUBLISERT: 19. SEPTEMBER 2024

– Alle skolebarn i Norge lever i et eksperiment

Det mener barnelege og nevrolog Sean Wallace. Hadde bruken av digital skjerm vært en medisin, så ville man forsket på den først, før man tillot den i bruk. Nå lar vi en hel generasjon barn bruke digitale skjermer uten å vite noe om hvordan det vil påvirke dem.

Først etterpå forsker man på hvordan bruken av smarttelefonen og andre digitale skjermer påvirker barna. Hva viser internasjonal forskning så langt?

– I mange år har vi sett internasjonalt at depresjon, angst, ensomhet og mobbing blant tenåringer har vært på vei ned. Men det var frem til 2010-2014. Da skjedde det noe som har påvirket unge i mange land samtidig, forteller Wallace. – Forskning har sammenlignet 13 år gamle barn i 2009 og 13 år gamle barn i 2019 . Tallene viser en betydelig økning i angst og depresjon. Vi kan ikke si 100 prosent hva årsaken er, men det samme har skjedd i mange land. Vi vet at i denne perioden har alle fått tilgang til sosiale medier. Ikke alt der er positivt. De som har best livskvalitet i Norge nå, er de som er i ferd med å pensjonere seg. For første gang i historien er det de som har best livskvalitet, sier Sean Wallace.

Det var ingen som var uenig med ham under panelsamtalen «Skader den digitale barndommen barnas utvikling?». Arrangementet gikk av stabelen i Hjerneteltet under Arendalsuka. Arrangører var Norsk Barnelegeforening og Hjernerådet. Opptak av arrangementet kan du se ved å trykk på den oransje knappen ovenfor.

– Vi vet at for å ha god helse trenger vi søvn, god mat og drikke, vi trenger fysisk aktivitet, vi trenger gode relasjoner og vi trenger mening i tilværelsen. Det tenker jeg ofte på når jeg ser barn og unge som bruker smarttelefon. De sitter og ser på andres liv mens jeg føler at de går glipp av sitt eget liv. Jeg ønsker meg bedre regulering, en klok utvikling av et uregulert marked, vi ønsker oss mer forskning og trygg og god barndom for barna, sier barnelege Hege Kristiansen, leder av Norsk Barnelegeforening.

Men også foreldres skjermbruk er bekymringsfull.

– Det vi ser der ute, er at mobilen nesten er blitt som en ekstra kroppsdel på foreldrene. At de helt fra barnet er født, glemmer interaksjonen. Den kontakten som er så viktig for at barnet skal utvikle seg. De kan sitte på helsestasjonen og amme, og så er telefonen ved siden av og ansiktet vendt mot mobilen. Når mor snur ansiktet vekk, og ikke gir tilbakemelding med blikk og mimikk, så får ikke barnet respons. Det er veldig skadelig. Vi ser på helsestasjonen at barn som ikke får respons gir opp etter en stund. Det gjør de veldig tidlig. De trenger ikke være mange uker gamle hvor du ser de prøver og prøver og prøver og så blir de helt likegyldige. Det er skummelt å se, hvor tidlig barn gir opp den kontakten, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere.