Hjernerådet advarer i sitt høringssvar til «NOU 2026:1» mot å fjerne lovfestede kompetansekrav i kommunale helse- og omsorgstjenester. Selv om målet er økt handlingsfrihet i møte med ressursmangel, frykter rådet at dette kan svekke kvaliteten i tilbudet – særlig for pasienter med hjernesykdommer.

I vårt høringssvar til «NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor» uttrykker Hjernerådet bekymring for forslaget om å avvikle lovfestede kompetansekrav i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utredningen har som mål å bidra til å gi kommunene større handlingsfrihet i møte med økende mangel på arbeidskraft og ressurser. Hjernerådet mener at dette ikke må gå på bekostning av faglig kvalitet.

– Vi peker særlig på utfordringene knyttet til hjernesykdommer, som samlet står for 29 prosent av helsetapet i Norge og er den største enkeltårsaken til helsetap. Samfunnsbyrden er økende, og nevrologi og psykiatri er beregnet å bli blant de mest ressurskrevende helseområdene frem mot 2050, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.

Utvalgets flertall foreslår å gjøre lovverket profesjonsnøytralt ved å oppheve krav om at kommunene skal ha bestemte helseprofesjoner tilknyttet tjenestene.

– Vi deler vurderingen av at helse- og omsorgstjenesten trenger et bredere spekter av kompetanse enn i dag, men Hjernerådet støtter ikke forslaget om å fjerne eksisterende kompetansekrav. Vi mener befolkningens behov for relevant og spesialisert kompetanse snarere vil øke enn avta, sier Peersen.

I høringssvaret viser Hjernerådet blant annet til en kartlegging fra Menon Economics som dokumenterer at kommunene ofte mangler systematisk kompetanse til å vurdere sammensatte og ofte «usynlige» symptomer ved hjernesykdommer.

– På bakgrunn av dette anbefaler vi styrking av fagkompetanse, tydeligere retningslinjer og utvikling av personell med særskilt områdekompetanse på hjernesykdommer i de kommunale tjenestene, understreker Peersen.

Hjernerådet løfter også frem samarbeid med helsefrivilligheten som et viktig tiltak for å sikre bærekraftige tjenester. Rådet etterlyser mer forpliktende og systematisk samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner, særlig innen informasjon, rådgivning og støtte til pasienter og pårørende.

– Etter vår vurdering kan et tettere offentlig-frivillig samarbeid bidra til å avlaste helsetjenestene og styrke tilbudet til både pasienter og deres familier, sier Peersen.