Scroll Top

– Blant særlig viktige overskrifter er kravet om en forlengelse av dagens Hjernehelsestrategi. Denne utløper i 2024 og det er allerede nå viktig å sikre helsemyndighetens videre forpliktelse til hjernehelse, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet. Her er han avbildet under en muntlig høring på Stortinget. Ved siden av ham sitter generalsekretær Sissel Karin Haavaag i Epilepsiforbundet og Eva Buschmann i CP-foreningen.


PUBLISERT 20.01.2023

Hjernerådets innspill til statsbudsjettet for 2024

– Innspillsnotatet tar utgangspunkt i vårt vedtatte politiske program med en overordnet tilnærming til hjernehelse. Vi har også lyttet til innspillene vi fikk fra medlemmer i nettverksmøtet vi arrangerte før nyttår, sier generalsekretær Henrik Peersen. 

Hjernen er helt sentral for vår helse. Hjernen er uerstattelig, vårt viktigste organ. Herfra styres livet. Når hjernen rammes av sykdom, påvirker det hele livet og ikke minst de pårørende. Basert på «Global Burden of Disease» står hjernesykdommer samlet for 26 % av sykdomsbyrden i Norge og representerer 23 % av alle tapte leveår.

– Behovet for mer hjerneforskning er et sentralt tema. Svært mange hjernesykdommer har behov for mer forskning knyttet til for eksempel årsakssammenhenger eller behandling. Derfor er vi tydelige i vårt innspill på behovet for at det gjøres reell opptrapping av finansieringen til hjerneforskning og gis tydelig støtte til etablering av nasjonale registre, sier Henrik Peersen.

Et annet tema som mange av Hjernerådets medlemmer er engasjert i er habilitering og rehabilitering. – Her spiller vi også inn behov basert på det viktige samarbeidet vi har i aktørnettverket som sammen jobber for en rehabiliteringsreform i Norge, sier Peersen.

Til tross for at vi nærmer oss Hjernehelsestrategiens utløp, er arbeidet med hjernehelse på mange måter fortsatt i startfasen i Norge. Helsedirektoratets evaluering av strategiens tre første år førte blant annet til valg av ny arbeidsform midtveis i strategiperioden.

I dag er det etablert en felles enighet blant involverte aktører i at strategiarbeidet prioriterer å løfte frem hjernen og hjernehelse som samlet begrep og fagområde. Hensikten er å utnytte ressursene til best mulig måloppnåelse ved å se helheten ved de mange miljøene som arbeider med sykdommer, tilstander og skader som rammer hjernen, og se synergier mellom disse.

– Det er ingen tvil om at det er behov for en ny hjernehelsestrategi etter strategiperiodens slutt, sier Peersen.

Del artikkel