Avhengighet er noe som invaderer livet ditt og skaffer seg sitt eget liv. Du mister kontrollen, og det du er avhengig av, overtar. Vi mennesker kan bli avhengig av mange ting, men ikke alle avhengigheter er like skadelige. Illustrasjonsfoto: Shutterstock


PUBLISERT 30.08.2022 (Tidligere publisert i magasinet Min hjernehelse 1/22.)

Den avhengige hjernen

Vårt vanligste rusmiddel er alkohol, og nikotin er det mest avhengighetsskapende vi kjenner til. Men vi mennesker kan også ha avhengighet på andre områder i livet. Hva skjer i hjernen når noen er avhengige? Hva er egentlig avhengighet?

Tekst: Carolina M. Bye

Avhengighet er et ganske komplekst begrep. I hovedsak handler det om det du selv ikke har fullstendig kontroll over. Noe som invaderer livet ditt og skaffer seg sitt eget liv. Den medisinske definisjonen innebærer kontrolltap, gradvis toleranseutvikling og helseskade. Men det er svært mange ulike ting som har avhengighetselementer ved seg, selv om de ikke går under den medisinske definisjonen.

Det sier Jørgen G. Bramness (60), psykiater med doktorgrad i farmakologi. Han er seniorforsker innen rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet og professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø. 

Rusmidler, gaming og gambling er med i den medisinske avhengighetsdefinisjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Jørgen Bramness understreker overfor Min hjernehelse at definisjonen er snever. Mange andre typer atferd kan ha sterke avhengighetstrekk selv om de ikke oppfyller alle offentlige kriterier. Det kan være overspising, bulimi, avhengighet av sosiale medier eller at man er shopoholiker. 

  Hvis folk opplever noe som et problem, er det ikke så viktig hva som står om diagnosekriteriene, sier han. 

Toleranseutvikling. – Men hvis man får abstinenser av ikke å drikke kaffe, er det ikke da en avhengighet?

  Selv om du føler deg avhengig av kaffe, mister du ikke kontrollen av kaffebruken din. Den overtar ikke deler av livet ditt, eller går utover andre aktiviteter du ellers ville ha gjort. Man kan opparbeide seg en viss toleranse for kaffe og oppleve abstinens, men det gir deg ingen helseskade. Noen av kriteriene for avhengighet oppfylles, men ikke alle. Det er en vane, noe du liker å gjøre. Hvis alt som er vaner, blir definert som avhengighet, ville det blitt en meningsløs bruk av begrepet, sier han. 

Tapet av kontroll og helseskaden er viktige kriterier. Men også den toleranseutviklingen man ser over tid. Man må ta mer for å oppnå samme effekt og opplever i tillegg abstinenser hvis man ikke bruker rusmiddelet.

  Vi problematiserer ikke avhengighet som ikke er skadelig, som trening for eksempel. Alle avhengigheter er ikke like skadelige. Det er langt farligere å være avhengig av heroin enn av spill. Heroin setter livet ditt i stadig fare, sier Bramness. 

Hjernens motivasjonssystem. Mange mekanismer er til stede ved avhengighet. Både bakgrunn, genetikk, miljø og påvirkning er blant faktorene som spiller inn. Hjernens rolle er også viktig for å forklare avhengighet. Her trekker Bramness frem det mesolimbiske dopaminerge systemet som er hjernens motivasjons- og belønningsbane, det som avgjør hva vi prioriterer. I dette systemet er dopamin nevrotransmittoren, bedre kjent som nevrotransmittoren av glede. 

  Det mesolimbiske dopaminerge systemet er et eldgammelt system som vi har med oss fra før vi ble primater. Det handler om hva vi skal prioritere for artens overlevelse: At vi spiser når vi er sultne, drikker når vi er tørste, har sex når vi skal forplante oss og tar vare på skrikende avkom. Alt dette fyrer opp det mesolimbiske dopaminerge systemet. Når man blir avhengig av noe, blir systemet «kapret» av det man blir avhengig av. Avhengigheten prioriteres framfor andre viktige ting. 

  En annen mekanisme i dette systemet er evnen til å posjonere. Altså at man spiser når man er sulten, men slutter når man er mett. Denne mekanismen blir delvis slått av når man er avhengig. Man får ikke metthetsfølelsen, men fortsetter lenge etter at kroppen har fått nok, sier Bramness. 

– Hva er den vanligste avhengigheten?

– På rusmiddelsiden er det klart alkohol. 2-300 000 nordmenn er avhengige av alkohol. Men nikotin er det mest avhengighetsskapende middelet vi kjenner. Godt under 10 prosent av befolkningen røyker daglig, men det er likevel et høyt tall. For illegale rusmidler er det et langt lavere tall. 

Stor samfunnskostnad. Professoren understreker at avhengighet er et stort og underestimert samfunnsproblem.

– Tall fra WHO trekker frem røyking og alkoholbruk som to av de fem viktigste årsakene til tapte leveår på verdensbasis. Dette er en betydelig økonomisk kostnad for samfunnet. 

– Hvordan vet man at man begynner å bli avhengig?

– Det kan være vanskelig å skjønne selv. Ofte reagerer folk rundt en. Man kan spørre seg: Er det ting jeg ikke gjør som jeg ellers ville gjort, fordi jeg holder på med denne aktiviteten? Når jeg blir stressa, hva tyr jeg til da? Hvis man stadig opplever å ta seg en drink eller sigarett i stedet for å kjenne på stressfølelsen, kan det være et tegn på avhengighet som mestringsmekanisme. 

Spør også: Har jeg kontroll? Kan jeg selv bestemme når jeg skal begynne, slutte eller hvor mye jeg skal holde på med denne aktiviteten? Dette er et viktig spørsmål ved all atferd som har avhengighetstrekk ved seg, sier Bramness.

Vil du vite mer? Vi arrangerer Hjernehelsekonferansen med tema «Den avhengige hjerne» 3. november. Trykk HER for å kjøpe billett (inkludert lunsj). 

Pris: 490 kroner for medlemmer, 990 kroner for ikke-medlemmer.

Del artikkel