Scroll Top

– Jeg tenker ofte på MS-pasientene. Uten dem hadde vi ikke klart å komme videre. Den molekylære forskningen tar veldig lang tid. Kanskje vil ikke pasientene som er innrullert i studiene våre ha nytte av forskningen vår. Men det vil pasienter som kommer senere. Det kan vi ikke få poengtert nok. Tusen takk til alle dere som stiller opp! sier Tone Berge, seksjonsleder for Forskningsenhet for nevrofag og forsker i MS forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Chiara Cappelletti)


PUBLISERT 26.08.2022

Nybrottsarbeid innen forskning på MS

Nylig mottok Tone Berge 660.000 kroner i støtte fra MS-forbundet til en ny studie hun har kalt epiNOR-MS. Målet med studien er å finne biomarkører som kan brukes for å persontilpasse valg av behandling til den enkelte MS-pasient.

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som gir betennelse i hjerne og ryggmarg (sentralnervesystemet). Forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden, og vi regner med at cirka 13.000 mennesker lever med MS i Norge.

MS forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus arbeider blant annet med å kartlegge risikofaktorene for å få sykdommen. Målet deres er å forstå sykdommen bedre og å legge grunnlag for å utvikle bedre behandlingsmuligheter.

– Vet man hvorfor folk blir rammet av MS?

– Det er ikke helt tilfeldig. Man kjenner til en del genetiske faktorer som gjør at man får en økt risiko for å få sykdommen. Så kjenner vi til miljøfaktorer så som røyking, kyssesyke-infeksjon og lavt nivå av vitamin D. Men å røyke, å ha hatt kyssesyken og å være lite i sola er ikke alene nok for å få MS. Det er også andre ting som påvirker at man får sykdommen, sier MS-forsker Tone Berge. Hun er seksjonsleder for Forskningsenhet for nevrofag og forsker i MS forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus og har jobbet med forskning på MS i flere år.

– Hvor langt unna er vi persontilpasset medisin mot MS?

– Vi kan ikke ta en blodprøve ennå og si hvilken medisin den enkelte pasient skal ha for å  slippe å gå med stokk i fremtiden som resultat av MS sykdommen. Der er vi ikke. Men det fins mange gode bremsemedisiner mot MS som pasientene har nytte av. Så det er noe helt annet å få diagnosen i dag enn det var for 15-20 år siden.

– Hvorfor er persontilpasset medisin viktig?

– Selv om vi mennesker er ganske like, er den genetiske make-up’en på deg og meg litt forskjellig. Vi har forskjellig immunsystem. MS er jo en autoimmun sykdom og bremsemedisinene bremser immunforsvaret. Noen medisiner vil virke bedre på deg enn på meg. Hvis vi to hadde vært syke, ville vi hatt litt ulike varianter av samme sykdom. Så da er det sånn at noen medikamenter virker bedre på en person enn en annen.

– Hva går det nye forskningsprosjektet deres, epiNOR-MS, ut på?

– Det går ut på å identifisere biomarkører i blod som kan si noe om hvilke pasienter som har nytte av de ulike behandlingene. Forskning på biomarkøerer er veien mot persontilpasset medisin.

– Hvordan gjør dere det?

– Epigenetiske biomarkører er lett målbare i blod. «Epi» betyr «over» eller «i tillegg». Så epigenetikk beskriver det som kommer i tillegg til genetikken. Epigenetikk påvirkes av miljøet vi lever i.

Man kan tenke seg epigenetikk som små merkelapper som settes på genene våre. De påvirkes av diett, stress, røyking og forurensing, dagslys og sol og gjennomgått sykdom. Det er av betydning hvor disse merkelappene er på genene våre, og hvor mange det er av dem. Disse merkelappene er en slags av- og på-brytere av genene våre i arvestoffet. Av og på-bryterne spiller også en rolle for helsa vår, ikke bare genene vi har arvet fra foreldrene våre. Disse merkelappene vil påvirke hvordan det går med oss og hva slags sykdommer vi får.

Det fins en rekke ulike epigenetiske modifikasjoner, det vil si mange forskjellige flagg, som kan settes på arvestoffet vårt. Det vi skal se på i epiNOR-MS, er en modifikasjon som heter DNA-methylering. Det betyr rett og slett at man har koblet på en kjemisk gruppe, en methyl-gruppe, på arvestoffet vårt. I epiNOR-MS skal vi kartlegge hvordan arvestoffet til pasienter er dekket av disse av og på-bryterne. Kan disse av og på bryterne forutsi hvordan det går med pasientene og gi oss innsikt i hvordan medikamentene virker?

Vi har fått blodprøver fra 260 personer med MS. Disse prøvene er tatt på tre ulike tidspunkt, før oppstart på behandling og to ulike tidspunkter etter dette. Det blir 780 blodprøveglass til sammen, forteller Berge.

På laboratoriet i Oslo isoleres DNA (arvestoffet) fra alle de 780 blodprøvene. I Tyskland kartlegges DNA methylering i alle gener i hver eneste prøve. I retur fra Tyskland vil Tone Berge få store datasett med 850 000 datapunkter per blodprøve.

– Deretter skal dataene analyseres når det gjelder DNA methylering og medikamentrespons. Og så må vi finne ut: Hvordan korrelerer dette med de kliniske dataene vi får fra nevrologene? forklarer Berge. Sammen med Kristina Gervin ved Forskningsgruppen for nevrogenetikk har hun vært initiativtaker til prosjektet. Dette er i tett samarbeid med Dr. Gro Owren Nygaard og NOR-MS prosjektgruppen som utfører et medikamentstudie og samler inn blodprøver som de benytter i NOR-MS.

– Hva er du mest stolt av i jobben din?

– Jeg er veldig glad i å veilede studenter. De jeg har veiledet har ofte hatt prosjekter inn mot MS. Å se en uselvstendig student utvikle seg og vokse til å bli en selvstendig og veldig flink forsker – det er jeg stolt av. Flere av studentene jeg har hatt, jobber med forskning i dag, sier Tone Berge til Hjernerådet.

Mange av Hjernerådets 66 medlemsorganisasjoner har sine egne forskningsavdelinger. Hver måned vil vi presentere et pågående forskningsprosjekt hos et av medlemmene våre. 

MS-FORBUNDET I NORGE

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom der kroppens eget immunsystem angriper vev i hjernen og ryggmargen. Mennesker som har MS, får attakker som gir forskjellige symptomer, fra fatigue til sterke funksjonsnedsettelser.

MS-forbundet er en interesseorganisasjon som skal ivareta og fremme interessene til mennesker med multippel sklerose. 

www.ms.no

Del artikkel