– Når klokka blir halv åtte om kvelden sier jeg god natt. Da er kreftene mine slutt. Da har jeg ikke mer å gi. Så det er et ganske asosialt liv jeg lever, sier Trond.  (Foto: Hjernerådet/Christine Kristoffersen)


PUBLISERT 10.05.2022

Har fått kronisk hodepine etter fall på isen

Trond Klevjer har slitt med forferdelige hodeplager i snart syv år. Smertene er kronisk. I tillegg til hodepinen har han et stort antall «smerte-eksplosjoner» i hodet. De rammer både dag og natt og hindrer ham fra å få den dype søvnen. – Jeg håper jeg en dag finner en medisin som hjelper!

Trond Klevjer (59) fra Oslo startet yrkeslivet som elektriker. Men i stedet for et fagbrev tok han tre. Senere ble han elektroingeniør, byttet yrke og ble sykepleier, intensivsykepleier og anestesisykepleier. På fritiden var han basehopper og klatret i høye fjell. Eller han trente  hundene sine i lavinesøk sammen med Norske Redningshunder. Om natten sov han fire-fem timer. Det var nok.

Nå er mye annerledes. Når klokka blir 19.30 har han ikke mer å gi. Da er kreftene slutt. Selv om han sover 10-12 timer føler han seg aldri uthvilt.

– Det startet for seks og et halvt år siden. Jeg hadde kommet sent hjem fra en reise til Sør-Amerika. Det var vinter og glatt ute. Om morgenen skulle jeg bare en rask tur ut med søpla før jeg skulle på dagvakt som anestesisykepleier. På vei til søppelkassa skled jeg og falt. Det er det siste jeg husker. Etter det lå jeg på sykehuset i fem døgn, forteller Trond.

I fallet slo han hodet kraftig.

– De første månedene var det akkurat som å være fyllesyk. Jeg hadde sterk hodepine, var kvalm og svimmel og tålte ikke lyd og lys. Selv de minste lydene var fæle. Etter fire-fem måneder begynte jeg å føle meg litt bedre, og etter et halvt år begynte jeg i jobb igjen. Jeg startet å jobbe ti prosent, og så økte jeg med ti og ti. Da jeg var oppe i nitti prosent stilling fikk jeg en kreftdiagnose, forteller Trond.

Falt igjen

Han måtte få medikamentell terapi og stråling og var gjennom tre tøffe år. Da behandlingen var over kom trettheten sigende. Og hodepinen forverret seg. De siste to årene har den eskalert.

– Jeg må nevne at jeg har slått hodet flere ganger før jeg falt på isen den morgenen. Da jeg hoppet base var det ofte vi klatret i fjellet opp dit vi skulle hoppe fra. Da hendte det at jeg hadde noen uhell under klatringen og slo hodet, selv om jeg hadde hjelm på. Da jeg jobbet som elektriker skallet jeg kraftig i noen sikringsskap.

For fire-fem uker siden var jeg uheldig igjen. Da falt jeg og slo hodet på en skogstur. Jeg falt selv om jeg hadde på piggsko. Ifølge pulsklokka mi, hadde jeg puls på 32 i flere minutter og var nok bevisstløs. Pulsklokka viste også at jeg lå stille på bakken i 40 minutter.

Trond har lest mye om temaet hodepine etter at han ble syk.

– Jeg leste et sted at det fins 220 ulike typer hodepine. Jeg tror jeg må lide av nummer 221. Det fins ingenting jeg har lest som ligner på det jeg har. Hvis jeg skal forsøke å beskrive den, så er hodepinen to-delt. Døgnet rundt, syv dager i uka, har jeg vondt. Men i tillegg skjer det mellom 5 og 25 eksplosjoner av smerte forskjellige steder i hodet. Antallet vet jeg fordi jeg fører hodepinedagbok.

Lyn av smerte vekker meg om natten og gjør at jeg ikke får den dype søvnen som kroppen trenger. Smertelynene er vilkårlige, og oppstår ulike steder i hodet.

Før fallet på isen for seks og et halvt år siden, var tinnitusen jeg har hatt siden jeg var 20 år stabil. Den hadde jeg på en måte klarte å venne meg til. Etter at jeg slo hodet så hardt, endret den seg. Nå har jeg fått tinnitus på begge sider, og i svingende frekvens.

Mediterer daglig

Trond møter stor forståelse på jobben og har fått eget kontor med en dør han kan lukke.

– Jeg jobber som prosjektleder ved Oslo universitetssykehus. Der håndterer jeg over 20 prosjekter samtidig, flere av dem i 100 millioner-kroners-klassen. Trenger jeg ro bare lukker jeg kontordøra, sier Trond. Lunsj på spiserommet med mange mennesker rundt gjør vondt. Lydene skjærer i hodet.

Det eneste som hjelper mot smertene er meditasjon og avslappende massasje.

– Jeg kan meditere hvor som helst. Meditasjonen demper smertene. I tillegg går jeg til massasje to-tre ganger i uka, og til manuell terapeut ukentlig. Jeg vet at smertene i hodet ikke kommer fra musklene, men behandlingene får meg til å slappe av.

Hadde jeg blitt så syk som jeg er nå over natten, hadde jeg nok bare måttet legge meg inn på et mørkt rom. Men fordi jeg har vent meg til smertene klarer jeg å fungere på et vis, sier Trond.

Snart skal han til en ny utredning på Rikshospitalet.

– Jeg håper jeg en dag vil finne en medisin som hjelper.

– Trond klager aldri. I stedet forsøker vi å gjøre det beste ut av hverdagen. Men han legger seg tidlig. Det blir mange ensomme kvelder på meg, innrømmer samboer Helene.(Foto: Hjernerådet/Christine Kristoffersen)

Hver måned vil vi dele en ny historie om hvordan det er å leve med en sykdom eller skade i hjernen.

Har man vondt i en arm, så har man vondt i en kroppsdel. Har man en skade i hjernen, berører det langt mer enn en kroppsdel.

I hjernen har vi alle våre sanser, tanker, minner, følelser, vår personlighet, oppmerksomhet, utholdenhet, intellekt, vår fremtidstro vårt håp – hele vårt selv. Hva skjer med oss når deler av hjernen blir skadet?

Del artikkel