Scroll Top

Mange av Hjernerådets 66 medlemsorganisasjoner er involvert i forskningsprosjekter. Hver måned vil vi presentere et pågående forskningsprosjekt relatert til et av medlemmene våre.

NORSK FORENING FOR SØVNMEDISIN

Norsk Forening for Søvnmedisin er en ideell interesseorganisasjon som samler helsepersonell og forskere som arbeider med søvn, søvnproblemer og søvnsykdommer. Foreningen er for personer med helsefaglig utdannelse som lege, psykolog, fysioterapeut, farmasøyt, sykepleier, vernepleier og mennesker med annen søvnrelatert utdanning for eksempel innen biologi og kjemi. Foreningen sprer kunnskap om søvn, søvnvurdering og søvnforstyrrelser, og jobber for å fremme grunnforskning og klinisk forskning om søvnrelaterte tema. Mer info om foreningen finner du HER.

Søvnforsker Harald Hrubos-Strøm pleier å bruke hodeskallen for å vise pasientene sine hvordan kjeven faller bakover når muskulaturen er svak. Han leder den nye studien der pasientene skal utføre daglig trening av munn- og ansiktsmuskler for å forebygge snorking og søvnapné. Til å hjelpe seg får deltakerne bruke en app med instruksjonsvideoer og en smartklokke som måler søvnrytmen. (Foto: Ahus)


PUBLISERT 04.04.2022

Forsker på behandling av pasienter med søvnapné

Går det an å gjøre styrkeøvelser for munn- og ansiktsmuskulatur og dermed bli kvitt søvnapné? Det skal en ny behandlingsstudie ved Akershus universitetssykehus (Ahus) prøve å finne ut. Studien er åpen for 100 deltakere fra mars i år til februar neste år.

– Vi ser at årsaken til at mange snorker og får pustestopp, er at kjeven og tunga faller bakover når de sover. Ved å styrke disse musklene kan man få bedre kontroll over svelg og tungemuskulatur, sier Harald Hrubos-Strøm til Hjernerådet. Han er prosjektleder for den nye behandlingsstudien på Ahus og jobber som overlege og søvnforsker ved Øre-nese-halsavdelingen. Hrubos-Strøm er også førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Norsk Forening for Søvnmedisin.

– Det som er viktig for meg, er å ha en velutstyrt «verktøykasse» hvor jeg kan tilby persontilpasset behandling til mennesker som har søvnproblemer, sier Hrubos-Strøm. Hvis den nye studien viser at treningsmetodene har stor effekt, vil det ha mye å si for behandling av pasienter med søvnapné fremover. I dag er det mange som sover med maske om natten, eller de bruker snorkeskinne.

Hrubos-Strøm forteller at øvelsene har vært kjent som behandling mot svelgplager i nærmere 70 år, og effekten på søvnapné og snorking er dokumentert i studier de siste 10 årene. Forskjellen denne gang er at pasientene ikke trenes av en terapeut. I stedet skal de bruke en smartklokke og en app med instruksjonsvideoer. Appen henter data fra målingene og fra pasientens søvndagbok, og gir tilbakemeldinger og påminnelser til pasienten ut fra informasjonen den samler inn.

Studien er en del av det europeiske tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjektet Sleep Revolution. Prosjektet involverer 37 europeiske institusjoner hvor en av dem er Ahus.  Målet for det store prosjektet er å forbedre forskning, diagnose og behandling av søvnapné og tilknyttede diagnoser.

I dag får man diagnosen søvnapné hvis man har pustestopp mer enn 15 ganger i timen når man sover. Skjer det over 30 ganger regnes det som alvorlig søvnapné. – Vi er mange som ønsker å endre denne måten å diagnostisere på. I dag er det slik at du kan få restriksjoner på bilkjøring hvis du har flere enn 15 pustestopp i timen når du sover. Problemet er at de pasientene som kommer til meg for å få behandling, sjelden kommer fordi de har problemer på dagtid på grunn av søvnapné. Mange er sendt hit av kona si fordi de snorker. Når de får høre at de kanskje mister sertifikatet hvis de har flere enn 15 pustestopp i timen, vil de ikke ha utredningen. Så vi er flere som har skrevet til Helsedirektoratet og bedt om at det blir gjort en endring på dette. Slik det er nå, rammer denne regelen også pasienter som ikke er søvnige på dagtid, men som bare snorker, forteller Hrubos-Strøm.

– Stemmer det at det stort sett er overvektige som rammes av søvnapné?

– Både ja og nei. Søvnapné er forbundet med overvekt, men rammer også slanke personer. Vi vet heller ikke om pasientene er overvektige på grunn av dårlig søvn, eller om de får dårlig søvn på grunn av overvekt, sier Harald Hrubos-Strøm.

Studien er fortsatt åpen for pasienter som tilhører Ahus sitt opptaksområde. Mer info om studien finner du HER.

Hva er søvnapné?

Det finnes flere typer søvnapné. Hvis du har søvnapné, kan du i løpet av natten slutte å puste i ti sekunder eller mer. Dette skjer fordi luftveiene i svelget blokkeres. Etter noen sekunder kan man våkne opp med en gispende lyd. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten og medføre at du ikke får nok dyp søvn.

Den enkelte pasient kan være plaget av døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid, hodepine eller en følelse av å være sliten. Ved symptomatisk søvnapné, kan du ha problemer med å holde deg våken, selv i situasjoner hvor det er viktig å være helt våken, som for eksempel ved bilkjøring. (kilde: helsenorge.no)

Del artikkel