Hver måned vil vi dele en ny historie om hvordan det er å leve med en sykdom eller skade i hjernen.

Har man vondt i en arm, så har man vondt i en kroppsdel. Har man en skade i hjernen, berører det langt mer enn en kroppsdel.

I hjernen har vi alle våre sanser, tanker, minner, følelser, vår personlighet, oppmerksomhet, utholdenhet, intellekt, vår fremtidstro vårt håp – hele vårt selv. Hva skjer med oss når deler av hjernen blir skadet?

Ramstad Baker er blitt en kjempesuksess, med mange trofaste kunder. Kakene som kundene bestiller, er som regel festkaker til store anledninger. Her ser vi Annette og mannen Terje stå på stand sammen og selge kaker. (Foto: privat)


PUBLISERT 04.04.2022

Mistet lukt og smak etter hjerneoperasjon – ble baker

– Etter at jeg ble operert for svulst på hjernen i 2019, mistet jeg både lukt- og smaksansen. I stedet for å sørge over tapet, fant mannen min på at vi kunne starte hjemmebakeri sammen. Slik kunne jeg få glede av maten likevel, sier Annette Lund Ramstad.

«Jeg føler meg ikke helt i form», sa Annette Lund Ramstad til legen sin. Året var 2017. Hun hadde mye vondt i hodet og følte seg dårlig. Legen fant ikke noe galt på blodprøvene. «Du har kanskje litt lavt stoffskifte», sa legen. Hver gang Annette gikk til legen var svaret det samme.

– På slutten av 2018 begynte jeg å få migrene annenhver uke. Noen ganger varte migrenen i fire dager, og jeg måtte flere ganger ha morfin på legevakten for å komme ut av anfallet. En dag oppdaget sønnen min at pupillen på det ene øyet var nesten borte. «Det er sikkert på grunn av migrenen. Den kommer tilbake,» sa jeg.

Da jeg fortalte om pupillen til legen sendte hun meg til CT-undersøkelse på sykehuset. Der oppdaget de at jeg hadde en seks centimeter lang svulst bak det høyre øyet, forteller Annette Lund Ramstad (49) fra Skien til Hjernerådet.

Overlevde så vidt

Svulsten ble oppdaget i februar 2019. Annette fikk beskjed om at det var en saktevoksende svulst, og at den var godartet. Hun måtte vente til mai måned for å få operasjon. I mellomtiden fikk hun medisiner for å hjelpe mot smertene.

– Til slutt var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å gå. Jeg husker jeg brukte 12 forskjellige medisiner hver dag. Smertene var utålelige, forteller Annette.

En rutineprøve hos legen avslørte at noe alvorlig var på ferde. Plutselig fikk Annette time på dagen på Ullevål sykehus.

– På Ullevål brukte legen de gamle bildene fra februar og sa operasjonen skulle ta 3-4 timer. Da han startet å operere meg, viste det seg at svulsten hadde vokst 2,5 centimeter. Dermed ble det en mye mer omfattende operasjon. I stedet for å vare i fire timer varte operasjonen i åtte og en halv time. Siden fikk jeg vite at hvis jeg ikke var blitt hasteoperert, ville jeg dødd innen kort tid, sier Annette.

Savner lukt og smak

Etter operasjonen har hun mistet korttidshukommelsen, smakssansen og luktesansen. Med sansetapene forsvant også sultfølelsen.

– Jeg trodde egentlig at det ikke skulle ha så mye å si. Men det har det. Det ble en sorg å ikke kunne smake noe igjen. Og så savner jeg å kjenne gode lukter. Av og til når jeg ser en rose kan jeg innbille meg at jeg kjenner lukten. Og når jeg spiser noe som er veldig surt eller veldig salt, som får det til å svi på tunga, så innbiller jeg meg at jeg kan smake det.

Mannen min fant på at vi kunne starte hjemmebakeri sammen. På den måten kunne vi prøve å gjøre noe bra ut av noe som var trist. Selv om jeg ikke kunne smake eller lukte, så kunne jeg bake, sier Annette. Mannen hennes, Terje Ramstad (54), jobber til daglig som sykepleier, men er egentlig tredje generasjon baker.

Som sagt så gjort. Ramstad Baker er blitt en kjempesuksess, med mange trofaste kunder. Kakene som kundene bestiller, er som regel festkaker til store anledninger.

– Arbeidet gir meg både livslyst og matlyst. I begynnelsen solgte vi bare til venner og bekjente, etter hvert har kundekretsen vokst. Det er så gøy når folk bestiller om igjen og om igjen, sier Annette. Men det er ikke hver dag hun orker å jobbe. Etter operasjonen har hun slitt med utmattelse. Noen dager må hun bare ta helt fri og hvile seg. Andre dager orker hun å jobbe noen timer.

Huskelapper og plakater

Hun har vært synshemmet hele livet og er født med bare ti prosent syn.

– Før orienterte jeg meg mye etter hukommelsen. Men nå som den er borte, føles det som om jeg har mistet tryggheten min. Flere ganger har det hendt at jeg har gått meg bort fordi jeg ikke husker veien hjem igjen. Da må mannen min finne meg på kartet med telefonen sin, og hente meg.

– Hva gjør du for å huske beskjeder du skal gi til mannen din når han kommer hjem fra jobb?

– Jeg har en notisbok jeg alltid har med meg. I den skriver jeg ned ting med en gang som det er viktig at jeg husker på, forteller Annette. Om morgenen er det ofte hun ikke husker noe av det som er vanlige gjøremål. Derfor har hun hengt en plakat på veggen som forteller at hun skal kle på seg, reie opp sengen og lage frokost. Før plakaten kom opp, hendte det rett som hun var at hun startet dagen med å lage middag i bare undertøyet!

Selv om svulsten og operasjonen har ført mye negativt med seg, prøver hun å la være å tenke på det.

– ­I stedet tenker jeg at jeg har fått livet i gave på nytt. Bare det å få være sammen med familien er en glede. Men jeg skulle ønske jeg hadde fått mer oppfølging etter operasjonen. Jeg har savnet å få vite mer om skadene jeg har fått, og hvorfor jeg føler meg så forandret. Før var jeg hardfør og tøff. Nå klarer jeg nesten ikke å se på barne-tv før følelsene tar overhånd, sier Annette Lund Ramstad. – Jeg ville gjerne hatt mer hjelp til å forstå hva som har skjedd i hodet mitt.


– Jeg er blitt annerledes etter hjerneoperasjonen. Det skulle jeg gjerne få mer hjelp av noen til å forstå. I møte med helsevesenet føler jeg at de sier «du er ferdigbehandlet». Det er jeg uenig i, sier Annette Lund Ramstad.

Del artikkel