Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse er en del av Oslo Universitetssykehus, men tar imot pasienter fra hele landet. Fra venstre: enhetsleder barn og unge, Beate Schie Berntsen, enhetsleder voksne, Marianne Bang Hansen og seksjonsleder Hege Saltnes.


PUBLISERT 15.01.2022

Nytt medlem i Hjernerådet

Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse er godkjent som medlem av Hjernerådet. Tjenesten er både et behandlingssenter som jobber med hjernelidelser og en kompetanseenhet som driver med forskning, undervisning og formidling. – Vi gleder oss til å bli en del av nettverket til Hjernerådet, sier seksjonsleder Hege Saltnes.

– Vi snakker ofte om mestring – hvordan det er å leve med sansetap. Når jeg holder foredrag om temaet pleier jeg å bruke et bilde. Jeg ber dem som har et sansetap om å se på seg selv som en smarttelefon. Hvis man har mange app’er åpne på en gang må telefonen lades hyppig.

En person som mangler en sans bruker mye krefter på å oppdage farer, på å kommunisere, eller på å finne veien. Da er det viktig at man stopper opp for å lade, oftere enn om man har alle sanser intakt. Å lade kan for eksempel være å gå en tur, nyte en kopp te eller spise en pastill og kjenne på smaken i munnen, forteller Hege Saltnes, overlege, psykiater og seksjonsleder.

Behandlingstjenesten behandler svaksynte, blinde, hørselshemmede, døve og døvblinde med psykisk lidelse. Hvert år får mellom 500 og 600 personer behandling. Pasientene er i alle aldre og kommer fra hele landet. I det spesialiserte tilbudet møter de leger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer.

Reiser ut til pasientene

– Vi gir poliklinisk psykiatrisk behandling, enten individuelt eller i gruppeterapi. Vi gir også foreldreveiledning og behandling til familier rundt barn og unge med sansetap og psykisk lidelse. Av og til reiser vi til pasientene der de bor. Det er særlig i de tilfellene vi må inn og snakke med hele familien, lærerne til barnet, barnehageansatte, og helsevesenet lokalt. Da er det enklere at vi flytter på oss, enn at alle de må inn til Oslo.

Vårt ansvar er både å gi klinisk hjelp til pasientene våre, samt å følge opp at de får den hjelpen de trenger på hjemstedet.

– Hvilke psykiske lidelser er de vanligste dere gir behandling for?

– Det er som i resten av befolkningen; depresjoner og angst. Våre pasienter har i tillegg en overhyppighet av lidelser knyttet til traumer. De er også en gruppe som er ekstra sårbare for seksuelle overgrep. Vi har også pasienter med alvorlige psykoser og pasienter som er bipolare.

Sansetap sitter i hjernen

I tillegg til å gi behandlinger har senteret en liten kompetanseenhet som driver med forskning knyttet til sansetap og psykisk lidelse. Enheten samarbeider med Universitet i Oslo og andre forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.

– Vårt spesialområde er sanser og sansenes betydning. Tradisjonelt har vi jobbet med hørselshemming. Fra i fjor fikk vi også ansvar for synshemming. Om kort tid bytter vi derfor navn til Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse, sier Hege Saltnes.

– Både sansetap og psykiske lidelser sitter i hjernen. Nå gleder vi oss til å bli en del av det store nettverket til Hjernerådet.

Del artikkel