Søvn er et hjernefenomen. Søvnfunksjonen oppstår i hjernen, og det er hjernen som sover. Under søvn skjer det mange prosesser i hjernen som er avgjørende for vår fysiske og psykiske helse. Søvnmangel og dårlig søvn kan føre til ulike og alvorlige sykdommer, sier søvnforsker og professor Bjørn Bjorvatn. (Foto: Shutterstock og Universitetet i Bergen)


PUBLISERT 17.11.2021

Ingen klarer seg uten søvn

Både vår fysiske og psykiske helse er avhengig av en god søvnrytme. Men hvorfor er det slik? Søvnspesialist Bjørn Bjorvatn forklarer de viktige prosessene som foregår under søvnen.

Har du opplevd å ha en dårlig natts søvn? Da vil du kanskje ha merket at konsentrasjon, kreativitet, hukommelse og evne til å lære er svekket dagen etterpå. Men visste du at vedvarende søvnmangel kan føre til alvorligere symptomer som det å utvikle depresjon, diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, demens og kreft.

– Vi bruker en tredjedel av livet på å sove. Det viser betydningen av søvn. Søvnen er viktig for mange av kroppens funksjoner. Ingen levende vesener klarer seg uten søvn.

Det sa Bjørn Bjorvatn under Hjernehelsekonferansen 2021. Han er lege, forsker, søvnspesialist og professor ved Universitetet i Bergen. I tillegg er han leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og lege ved Bergen SøvnSenter.

Søvnen og hjernen

Forskeren peker på at det skjer mange prosesser i hjernen når vi sover. Disse er avgjørende for vår psykiske og fysiske helse. Bjorvatn definerer søvn som et hjernefenomen, altså at søvnfunksjonen oppstår i hjernen.

– Det er en reversibel tilstand av sterkt nedsatt bevissthet og reaktivitet på eksterne stimuli. Søvn er ikke bare fravær av våkenhet. Under søvn skjer det mange aktive prosesser som ikke skjer i våken tilstand. Det understreker behovet og betydningen av søvn, sier han.

Under søvnprosessen vil:

  • Hjernen renses for avfallsstoffer.
  • Det skjer utskillelse av hormoner, blant annet vil veksthormoner utskilles under dyp søvn.
  • Søvn har betydning for læring og hukommelse.
  • Søvn har også betydning for helse og funksjonsnivå, både psykisk og fysisk.
Avfallet må fjernes! 

– Når vi er våkne, lagres det en del avfallsstoffer i hjernen. Disse må fjernes på en eller annen måte. Hvis ikke blir hjernen overfylt av slike avfallsstoffer. I dyremodeller har det vist seg at hjernen «vaskes» under søvn i den forstand av at disse avfallsstoffene blir fjernet. Dette skjer spesielt når vi sover, forklarer Bjorvatn.

Søvnen blir inndelt i tre faser: Lett søvn, dyp søvn og REM-søvn eller drømmesøvn. Disse stadiene kan vi tydelig se med EEG som registreres hjernens aktivitet. Det brukes spesielle elektroder som blir plassert på hodet og avansert teknologi for å få fram denne hjerneaktiviteten. Det er særlig den dype søvnen som blir regnet som viktig for at vi skal kunne fungere optimalt påfølgende dag.

Kobling mellom lite søvn og fysisk sykdom

– Hvor farlig er egentlig søvnmangel?

– Søvnmangel kan gi økt risiko for uhell og feil ved at man er trøtt og uoppmerksom, sier forskeren og trekker fram det å sovne bak bilrattet som et eksempel.

– Lite eller dårlig søvn øker også risikoen for å utvikle depresjon. En tidligere studie viser at dersom man sover fire timer per natt i seks netter, fører det til begynnende utvikling av diabetes. Dette indikerer en kobling mellom lite søvn og bestemte fysisk sykdommer. Kort søvnlengde er også koblet til overvekt, hjerte- og karsykdommer, demens, kreft og dødelighet, sier Bjorvatn.

Men selv om alle trenger søvn, varierer søvnbehovet fra person til person. De aller fleste sover mellom 6 og 9 timer. Kvaliteten på søvnen er vel så viktig som antall timer man sover. Såkalte kortsovere kan klare seg med færre timer søvn, men dette gjelder kun 2,5 prosent av befolkingen.

Se på hvordan du fungerer på dagtid

– Er man uthvilt, så har man sovet nok. Det er derfor bedre å måle seg selv etter hvordan man fungerer på dagtid, enn etter hvor mange timer søvn man har hatt, sier søvnspesialisten.

– Hva tror du vi kan vente oss fra søvnforskningen fremover?

– Søvn er et lite prioritert fagfelt innenfor medisin og psykologi. Det er derfor mye spennende å forske på. Dette er kompliserte mekanismer. Det er mye vi ikke vet og som vi trenger å vite mer om, for eksempel med tanke på behandling.

Jeg ser at mange pasienter har mangel på nattesøvn som symptom. Dårlig nattesøvn kan bety veldig mye forskjellig. Det er over femti ulike søvndiagnoser, og de behandles veldig ulikt, til dels så ulikt at hvis du gir feil behandling, blir symptomene verre. Man må derfor utrede grundig og vite hva man behandler, understreker Bjørn Bjorvatn.

Hjernehelsekonferansen 2021 ble støttet av Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.

Del artikkel