– Hodepine som likner migrene, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer er typisk for pasienter som har hatt hjernerystelse, forteller nevrolog Aud Nome Dueland. Hun mener det er viktig å hjelpe disse pasientene til bedre søvnkvalitet. Bedre søvn kan forsterke bedringen og restitusjonen av hjernen. 


PUBLISERT 12.4.2021

For dårlig behandling av hjernerystelse

– Det viktigste er å høre hva pasienter med hjernerystelse sier. Jeg forundret meg lenge over at det jeg hadde lært, ikke alltid stemte med det pasientene fortalte meg. Jeg har funnet ut at det er pasientene som har rett, sier den erfarne lege Aud Nome Dueland.

Aud Nome Dueland er nevrolog og har praktisert som lege ved blant annet Sandvika Nevrosenter i en årrekke. Som hodepineekspert tar hun ofte imot mennesker som har hatt hjernerystelse. Mange av disse plages nemlig av hodepine. Pasientene opplever ofte at de ikke blir lyttet til. De får beskjed om at prøvene ikke viser noe unormalt. Men selv kjenner de det helt annerledes, og symptomer spenner over et vidt spekter.

– Det som går igjen i pasientenes egne forklaringer, er hodepine, samt konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Heldigvis blir de fleste som får en hjernerystelse, bra igjen, men hjernen bruker lang tid på å restituere seg. Nyere undersøkelser har vist at opptil en tredjedel ikke blir helt bra, forteller Aud Nome Dueland til Hjernerådet.

Mild hodeskade er kanskje ikke så mild likevel

De siste 10-15 årene har kunnskapen om hjernerystelser økt. Studiene er gjerne gjort i sportsmiljøer knyttet til aktiviteter der hodet blir utsatt for slag. Hjernerystelse går under betegnelsen mild, traumatisk hodeskade.

– Men på en konferanse jeg var på nylig, konkluderte de med at den milde hodeskaden likevel ikke er så mild. Med nyere metoder innen bildediagnostikk kan man se at det etter hjernerystelse kan komme reduksjon i antall nervebaner mellom ulike hjerneområder. Antall nervefibre går ned. I andre studier er det målt økt mengde av proteinet nevrofilament i blodet, forteller Aud Nome Dueland. Dette er et protein som skilles ut ved skade i nervevev.

Man ser også økt risiko for større plager dersom en person opplever flere hjernerystelser. Her gjelder det at en pluss en ikke er to, men heller tre eller fire. Det er store individuelle forskjeller, for eksempel avhengig av hvor lang tid det er mellom hjernerystelsene. Tilsynelatende samme type hendelse kan gi svært ulike utslag hos forskjellige mennesker. Tilleggslidelser med angst og depresjon kan forsinke bedring. Forskning fra USA har også påpekt sammenhenger mellom gjentatte hjernerystelser og utvikling av demens.

Pasienten kommer for sent til nevrolog

Ett problem er at hjernerystelses-pasientene ikke kommer i kontakt med nevrolog tidlig nok. Som regel kommer de til legevakten eller akuttmottaket der tempoet er høyt. Personellet har kanskje ikke tid til å stille pasienten de riktige spørsmålene.

– Man kan gå glipp av viktig informasjon i akuttfasen, sier Aud. – Pasientene blir ofte spurt om de husker hva som skjedde. Ja, svarer de fleste, og konklusjonen blir da at de kanskje ikke har hatt hjernerystelse. Det første spørsmålet burde heller vært: Kan du fortelle hva som har skjedd? Dersom de ikke kan redegjøre for hele hendelsesforløpet, så er dette viktig informasjon som er typisk for hjernerystelse. De kan for eksempel fortelle at de syklet – og så satt de der. Det er ikke sikkert at de har vært bevisstløse, men likevel er det noe i hendelsesforløpet som er borte for dem. Det er et gap i tiden. Pasientene er ofte småforvirret.

Ta det med ro i akuttfasen!

Aud understreker at det viktigste rådet i akuttfasen etter en hjernerystelse er å ta det med ro. Pasienten bør ikke gjøre noe som provoserer eller forverrer symptomene som de har. – Jeg får ofte spørsmål fra pasientene om de kan gjøre det eller det. Men det vanskelige svaret er at de må styre mye av dette selv ut fra hvordan de opplever symptomene. Man skal ikke legge seg ned bare for å legge seg. Symptomene må styre aktiviteten. Man må finne et aktivitetsnivå som gjør dagene så gode som mulig.

Hun ber pasientene beskrive symptomene og smerten sin. Er smertene der hele tiden? Eller kommer de i anfall? Er pasientene lysømfintlige? Reagerer de på lyder? Mange har problemer med situasjoner der det er mange mennesker og stor aktivitet rundt dem.

Hvordan sover du? Har du migrene?

– Jeg spør dessuten alltid pasientene om hvordan de sover. Mange pasienter med hjernerystelse får søvnproblemer eller opplever endringer i søvnen. Kan vi gjøre noe med søvnkvaliteten, hjelper dette ofte pasientene, for dårlig søvn forsinker bedringen, påpeker hun.

Noen annet som er viktig, er at hodepinen etter hjernerystelse kan ha preg av migrene. -For mange er det ikke vanlig å tenke migrene i forbindelse med hjernerystelse. Mange kan dermed få feil type smertelindring som ikke hjelper. Sterke smertestillende midler er sjelden en god løsning.

– Det er viktig å starte smertelindrende behandling for hodepine etter hjernerystelse tidlig etter skaden, sier den erfarne legen. – De fleste blir bedre, men vi kan aldri love at en pasient blir helt bra. For alle gjelder rådet å være tålmodig og ha et langt perspektiv. Bedring av hjernens tilstand tar lang tid. Vi snakker ikke om dager og uker, men om måneder og år, sier Aud Nome Dueland.

Del artikkel