– Jeg har stort håp om at vi i de kommende årene får bedre behandling for mennesker med psykoser, og at persontilpasset medisin for den enkelte pasient blir en del av dette. Forhåpentligvis vil medisinen ikke bare virke på symptomene, men også på de underliggende prosessene som er årsak til psykosen, sa professor Erik Johnsen under Hjernehelsekonferansen 2020. Foto: Hjernerådet

Psykiatrisk behandling med eller uten medisin?

Antipsykotiske medikamenter er viktige i behandlingen av schizofreni. Men har alle pasienter samme nytte av medisinene? En ny studie viser at det er stor forskjell på hvor godt antipsykotika fungerer.

Erik Johnsen har ledet forskning på antipsykotiske medikamenter for pasienter med schizofreni og liknende psykoser. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen og klinikkoverlege ved Haukeland universitetssykehus. Sammen med kollega Rune Kroken, avdelingsoverlege og førsteamanuensis, har han sammenliknet ulike antipsykotiske medikamenter. Resultatene av BeSt InTro-studien ble nylig publisert i tidsskriftet Lancet Psychiatry. På webinar 3 av Hjernehelsekonferansen 2020 fortalte han om studien og resultatene. Han deltok også i Hjernepodden.

De fant store forskjeller i hvor godt antispykotika virker på ulike grupper av mennesker med psykoser.

– Utfordringen nå er å videreføre funnene på gruppenivå til det enkelte individ. To personer med lignende symptomer på psykoselidelse blir behandlet med samme antipsykotika. Men selv om symptomene ligner, kan den underliggende grunnen til psykosen være forskjellig. Nytteeffekten og bivirkningsplagene kan derfor være forskjellige, forklarte han. – De antipsykotiske stoffene har jevnt over vist at de har god effekt i å dempe psykosesymtomene, men for noen pasienter vil bivirkningene være så store at de ikke er forenlig med å ha et godt liv. Ulik tilnærming og behandling vil dermed gi bedre resultat, og det er dette som det bør forskes mer på, understreket han.

Tidligere har man lagt vekt på at samme medisin kan gi ulike bivirkninger hos pasienter.

– Men man har ikke hatt like mye fokus på hvilken forskjell i effekt medisinene kan ha mot psykosen. Best Intro-studien viser at de tre gruppene som vi sammenlignet, hadde ganske tydelige effekt-forskjeller av samme medisin. Dette er viktig å kjenne til når man skal velge mellom ulike medisiner i behandlingen av den enkelte psykose, sa Johnsen.

3 av 100 vil oppleve en psykose

Han viste til en finsk befolkningsundersøkelse der forskerne fant at 3 av 100 vil oppleve en psykosetilstand i løpet av livet. Man regner med at alle mennesker kan utvikle en psykose hvis de utsettes for ekstreme påkjenninger som for eksempel lite søvn over lang tid. Det er også ulik sårbarhet overfor bestemte lege- eller rusmidler.

– Definisjonen på en psykose er at man mister evnen til å vurdere virkeligheten og opplever en alternativ virkelighet. Den som blir rammet av en psykose, vil ofte ikke føle seg syk, men i stedet at noe har skjedd med omgivelsene. Verden blir for eksempel et farlig sted. Det kan også være at personens oppmerksomhet blir dratt mot tilfeldige ting i omgivelsene, som de ellers ikke ville ha merket seg. Det medisinene gjør, er å dempe tendensen til å fokusere på slike detaljer og tillegge disse overdreven betydning. Hos en stor gruppe av de som har psykotiske lidelser, ser vi en overdreven aktivitet i noen deler av hjernen. Medisinene blokkerer effekten av denne aktiviteten, forklarte Johnsen.

– Du sier at noen pasienter kan oppleve store bivirkninger av antipsykotiske medikamenter. Er det slik at det for noen er bedre ikke å ta slik medisin?

– Noen kan oppleve det slik, men det er vanskelig å si. Det er lite forskning på alternativer til medisinbruk for psykotiske lidelser. Kanskje er det slik at 1 av 5 ikke har nytte av medisinene, men ulempen er at vi ikke på forhånd vet hvem disse er. Derfor anbefaler vi først å prøve med antipsykotika og så evaluere etterpå, sa Johnsen.

Persontilpasset behandling

– Det området innen denne forskningen som er kommet lengst, er studier der man ser på kognitiv terapi som alternativ til medisinbruk. Det viser seg nå trygt å gjennomføre denne type forskning. Men for inntil ganske nylig har man tenkt at det ikke var forsvarlig å utsette oppstart med antipsykotisk medisin for pasienter med psykoser. Derfor vegret man seg for å gjennomføre slike studier.

Men utfordringen er at disse studiene er ganske små, siden det er mange som ikke kvalifiserer til å delta. Enten er de for syke, eller det kan være fare for selvmord. Slik forskning må også forgå over lang tid, og man opplever at en del deltakere i langtidsstudiene faller fra underveis. Dermed kan man sitte igjen med en mindre gruppe som ikke er representativ for hele gruppen.

– Samtidig er slike studier viktige skritt på veien mot å undersøke alternativer til antipsykotiske medisiner. På et generelt grunnlag er det foreløpig slik at vi får det beste resultatet når vi kombinerer ulike elementer i behandlingen – som terapi, medisin og samarbeid med familien. Men på individnivå vil det være personer som ikke har nytte av medisiner, eller som er så plaget av bivirkninger at det ikke kan forsvares med medisinbruk i forhold til livskvaliteten deres, fortsatte han.

Venter fremskritt de kommende år

Erik Johnsen var optimistisk når han ser på hvordan man framover kan behandle mennesker med psykotiske lidelser. Han ser et enormt potensial og peker på den tekniske revolusjonen som bl.a. vil gi mer avanserte hjerneavbildninger av prosessene som foregår i hjernen. Dette gjelder både hos friske og hos mennesker med psykiske lidelser.

– Jeg har veldig stor grad av håp. Jeg tror det vil være mulig å lage medisiner som er mye mer persontilpasset den enkelte. Og medisinene vil forhåpentligvis ikke bare virke på symptomene, men faktisk påvirke den underliggende prosessen som gir psykose. Dette ligger ikke bare langt inne i framtiden. Jeg tror vi vil se store framskritt i de kommende årene, understreket han.

Hjernehelsekonferansen 2020 ble støttet av Forskningsrådet.