Barndommens opplevelser førte til at Marius Sjømæling utviklet en såkalt «scannehjerne». Den hjernen var opptatt av å se farer i nærheten, og den forstyrret «lærehjernen». Det førte til at han slet med en rekke fag på skolen. Nevropsykolog og professor Merete Glenne Øie sier at det skorter hverken på evner eller IQ hos en rekke barn. Skolen må se mangfoldet og utvikle elevenes sterke egenskaper som styrker deres selvtillit. Foto: Hjernerådet

ADHD – barndommens traumer eller andre årsaker?

Det første Marius husker, er at moren fikk juling. «Ikke gjør det foran Marius», tigget hun den voldelige kjæresten. Marius husker tre-åringens redsel, men også morens kjærlighet som ville beskytte han. 25 år gammel fikk han diagnosen ADHD. Er det sammenhenger her?

Nevropsykolog Merete Glenne Øie har et nyansert syn på saken. Sammen deltok de på Hjernehelsekonferansen 2020 i webinaret om «Å leve med hjernen på godt og ondt». Etterpå spilte de inn en episode av Hjernepodden.

Oppveksten til Marius Sjømæling var preget av rus og vold. Så lenge han kan huske slet moren med rusavhengighet, festing og behandlingsopphold. Hans aller første minne var da han som treåring ble vitne til at moren fikk juling av sin daværende kjæreste. «Ikke foran Marius, vær så snill», ropte hun.

– Jeg tror nok jeg husker den episoden så godt fordi det var en tosidighet der. Det var mye frykt og redsel, men jeg kjente også kjærlighet. At mamma prøvde å beskytte meg, forteller Sjømæling.

I dag er han generalsekretær i organisasjonen BAR (Barn av rusmisbrukere) som han selv tok initiativet til å starte. Kunnskapen og erfaringene han har gjort seg som pårørende til en rusmisbrukende og psykisk syk mor, har gjort at han ofte figurerer i mediene. Sjømæling sier han gjerne skulle vært erfaringene foruten, men i dag vil han samtidig ikke byttet dem bort, fordi «de er en så viktig del av meg», som han sier.

Hva skjer egentlig med hjernen til et barn som utsettes for slike traumer som Marius?

Ser etter farer

Det er et spørsmål Merete Glenne Øie svarer på. Hun er nevropsykolog og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på sammenhengen mellom psykiske lidelser, rusmisbruk og kognitive utfordringer i hverdagen. Glenne Øie påpeker at barnehjernen er under utvikling. Derfor er trygge oppvekstsvilkår viktig. Samtidig vil de fleste av oss oppleve vanskelige ting i større eller mindre grad. Det gjør det vanskelig å se hva følgene blir for den enkelte.

– Det er klart at det ikke er gunstig hvis man har for mange traumatiske opplevelser i sekken. Noen barn vil da utvikle såkalt «scannehjerne», en hjerne som ser etter farer. Enkelte ting kan aktivere følelsessystemet som fyller plassen med redsel og uro. Og da kan det bli vanskelig å ha en «lærehjerne», en hjerne som følger med, som er rolig og som konsentrerer seg om å lære. Slik kan man gå glipp av viktig kunnskap på skolen, fordi hjernen er hyperaktivert og skanner omgivelsene for å se om noe skummelt kan skje, forklarer nevropsykologen og professoren.

Dette er en beskrivelse Sjømæling kjenner seg igjen i. Han forteller at han føler at hjernen hans er programmert, slik at han kan se farer der det nødvendigvis ikke er noen farer. Om en dame og en mann krangler, så tenker han at hun snart blir slått. Hører han en politibil eller ambulanse, frykter han at noen er blitt voldtatt, slått eller drept. Gode mestringsteknikker har gjort at Sjømæling klarer å roe ned denne automatikken.

«Scannehjernen» førte også til at han slet på skolen. Teoretiske fag som krevde høyere grad av konsentrasjon, var utfordrende for ham. Derimot var generalsekretæren i BAR god i kreative fag som musikk, dans og drama. 25 år gammel fikk Marius Sjømæling diagnosen ADHD som gjorde at ting falt litt mer på plass. Men er diagnosen et resultat av traumene Marius opplevde som barn?

– Nei, mener Merete Glenne Øie. – Har man satt diagnosen riktig, så skal det ikke være det. Hvis det er noe annet enn ADHD som kan forklare dårlig konsentrasjon og uro bedre, så skal man stille den diagnosen først og behandle i forhold til det. Har man opplevd mye traumer, kan man få de samme symptomene som ved ADHD, men da skal man kartlegge det og gi behandling for det først. Slik jeg forstår Marius, virker det som han har fått hjelp til å bearbeide opplevelsene sine, men han sliter likevel med konsentrasjonen. Da høres det ut som ADHD-diagnosen stemmer for ham. Men det er viktig med en god utredning før man stiller en ADHD-diagnose, understreker hun.

Hjelp til å finne ressursene

Professoren påpeker samtidig at det kan være mange mulige årsaker til en ADHD-diagnose, som blant annet arv og rusmisbruk under svangerskap. Derfor er det viktig å få god hjelp og utredning, slik at man kan finne behandlingen som er best for den enkelte.

– Hadde Marius hatt ubearbeidede traumer og fått en ADHD-diagnose med bare medisiner som behandling, hadde jo det vært ille. Man må derfor se om det er andre mulige forklaringer til uroen først, framholdt Merete Glenne Øie.

Fordi de med ADHD-diagnose sliter med oppmerksomheten i hverdagen, er det viktig at de får hjelp til å finne sine ressurser. For det skorter hverken på evner eller IQ. Problemet er å få brukt det som er den enkeltes styrker. Ved god og riktig hjelp kan de få bedre selvtillit. Marius Sjømæling kjenner seg igjen og forteller at han selv føler seg «dum», og det ukentlig.

– Jeg mangler utdanning. Jeg har ikke fullført videregående, og i jobben min møter jeg situasjoner og folk der jeg føler meg dum, som for eksempel når jeg har kontakt med leger, psykologer og professorer. Selv om jeg vet at det ikke stemmer, er jeg nok ganske sårbar for tilbakemeldinger fra de jeg har gjort til autoritetsfigurer. Dette henger nok sammen med traumer fra barndommen, ADHD-diagnosen og at jeg ikke mestret det man måler intelligens med.

Merete Glenne Øie mener derfor at det er viktig at skoleverket også måler andre kriterier, som kreativitet. – Skolen må legge til rette for at mennesker er forskjellige og ta vare på mangfoldet. Dagens skoleverk der gode karakterer får stort fokus, fører fort til press og utenforskap, mener hun.

– Lytt først og fremst til deg selv, og de som betyr mest for deg, er rådet fra Marius Sjømæling.

Hjernehelsekonferansen 2020 ble støttet av Forskningsrådet.