Folk har hatt betydelig mer angst og depresjon i koronatiden. Det viser en undersøkelse utført av Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Modum Bad. Studien er unik fordi dataene ble innhentet mens samfunnet var på det mest nedstengte i mars-april. Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson er sentral i arbeidet med studien om hvordan covid-19-pandemien påvirker den psykiske helsen til befolkningen og helsepersonell. Foto: Hjernerådet


PUBLISERT 20.11.2020

Kraftig økning av angst og depresjoner under korona

En ny studie viser to- til tredobling av angst og depresjoner i den norske befolkningen under koronapandemien. Blant helsepersonell som jobber direkte med covid-19- pasienter, rapporterte en fjerdedel om posttraumatiske stresslidelser. Resultater fra studien ble presentert på det første webinaret av Hjernehelsekonferansen 2020.  

– Dette er voldsomme tall, og vi var også litt overraska over at det var så høyt. Men når ser vi på internasjonale metastudier, som sammenfatter forskning fra forskjellige land, er dette noe som går igjen i andre land og verdensdeler, påpekte Sverre Urnes Johnson.

Urnes Johnson er førsteamanuensis og psykologiekspert ved Universitetet i Oslo og Modum Bad. Han står bak studien sammen med kollegaer. Hans tema på Hjernehelsekonferansen var: «Korona-isolasjonens virkning på hjernen og psykisk helse». Han deltok også i Hjernepodden, Hjernerådets egen podkast.

Sverre Urnes Johnson understreket at studien langt fra er ferdig. De første resultatene av de 10 000 personene som er med i forskningen, er fra slutten av mars og frem til våren. Altså da de strengeste tiltakene ble satt ut i live. Oppfølgingen og resultatene fra i sommer vil bli publisert i nær framtid. Deretter vil gruppen følges opp på nytt i 2021. De første tallene viser at nærmere 31 prosent av respondentene skåret over et klinisk nivå på depresjon. 27,6 prosent skåret høyt på angst.

Økning på ensomhet

– Av undergrupper som skåret høyt på angst og depresjon, finner vi yngre aldersgrupper, kvinner, de som har falt utenfor arbeidslivet, og de som har en kjent psykisk lidelse fra før. Vi har et representativt utvalg av befolkningen og har gjort mange ulike tester for å se at resultatene er robuste. Det vi vet lite om, og det er forskerne opptatt av å finne ut av, er hva som er langtidskonsekvensene av dette, sa Urnes Johnson.

Forskerne har også funnet en markant økning av ensomhet under koronatiltakene, særlig blant kvinner, yngre, de med lav utdanning, arbeidsledige, og de uten barn.

– Ensomhet er ingen psykiatrisk diagnose, men økt grad av ensomhet vil kunne henge sammen med økt grad av angst og depresjoner. Det vi fant interessant, er at det er en sammenheng mellom graden av grubling og bekymring – og ensomhet, påpekte forskeren.

Han karakteriserte bekymring som «hva hvis»-tanker. Repeterende negativ tenkning om fremtidige hendelser. Dette er et kjennetegn ved angst. Grubling er repeterende negativ tenkning om ting som allerede har skjedd, som er et kjennetegn ved depresjon.

– Det blir interessant å se hvordan man kan tilføre tiltak for å redusere ensomhet under en lockdown. Det er viktig å holde på rutiner i en situasjon hvor ting er unormalt. Dette er det jeg vil kalle for unormale rutiner, sa Urnes Johnson. Man må finne på aktiviteter, ha en viss form for sosial kontakt, og ikke sitte i joggebuksa hele dagen, poengterte han.

Helsepersonell og PTSD

Forskerne har også sett på virkningen av pandemien på helsepersonell. Av de som jobbet direkte med covid-19-pasienter viser studien at en fjerdedel hadde kliniske eller subkliniske nivåer av posttraumatisk stresslidelser (PTSD).

– Her må vi skille mellom diagnosen og symptomene. Vi så på symptomene. Det ble rapportert om mareritt, påtrengende minner av ting de hadde opplevd under pandemien, samt kroppslig aktivering, altså at de kjenner seg mer på vakt. Helsepersonell er en gruppe som har jobbet under et enormt press og har følt et stort ansvar. Vi er spent på å følge denne gruppen videre. Vi vet fra internasjonale studier at dette ikke er unormale tall. Men det er forhøyede tall fra det du ville sett utenfor en pandemi, sa Sverre Urnes Johnson.

Presentasjon fra Hjernehelsekonferansen

Del artikkel