Jan Bjørneboe signerte flittig sin nye bok «Hjernen på godt og vondt» under boklanseringen. Han har reist mye rundt i landet og konstaterer at behandlingen av hjernehelsepasienter varierer, og at fastlegene har begrenset kompetanse om hjernesykdommer. Han ser fram til den dagen da hjernehelse har et like høyt fokus som hjertehelse.

Vi må gjøre mer med hjernesykdommene

-Jeg tenkte aldri på hjernen. Den var noe som hang og slang på toppen av meg. Det var hjertet jeg var opptatt av. Dessuten av leveren, at jeg ikke skulle drikke så mye. Men så fikk jeg Parkinson.

Jan Bjørneboe lanserte sin nye bok «Hjernen – på godt og ondt» på Litteraturhuset i Oslo torsdag 6. desember. Jan fikk diagnosen Parkinson ca. 60 år gammel, og karrieren som toppleder i næringslivet ble etter hvert avbrutt.  Å skrive bøker om hjernen og spre informasjon om hjernehelse er blitt hans måte å fighte tilbake på. Dette er hans andre bok om hjernen.

Bli hjertesyk – ikke hjernesyk

-Hvis du først skal bli syk, bør du få hjerteinfarkt. Der kjenner vi symptomene, og helsearbeidere over hele verden vet nøyaktig hva de skal gjøre. Men hjernen! Som ikke-medisiner kan det virke som om hjernen har fått lov til å leve sitt eget liv – bokstavelig talt på toppen av hierarkiet, sa han.

Jan Bjørneboe hadde samlet mange medisinske fagpersoner og mennesker med egenerfaringer fra hjernesykdom på boklanseringen. -Hvordan trener man hjernen, var et av de første spørsmålene ut, og spørsmålet gikk til nevrolog og redaktør av Tidsskriftet for Den norsk legeforening, Are Brean.

-Jeg tror det er viktig å være et nysgjerrig menneske og stadig lære nye ting. Da skaper du nye forbindelser mellom hjernecellene. Det er disse forbindelsene som er viktige og som vi må øke antallet av hele livet for å få en robust hjerne. Hjerneceller får vi nemlig ikke flere av, de får vi færre av gjennom livet. Dessuten må vi spise sunn og variert mat, ikke piller. Og ikke minst, du trener hjernen når du trener kroppen din. Vi må være fysisk aktive.

-Hva med søvn?

En skikkelig ryddeprosess nattestid

-Det er pussig at vi mennesker er bevisstløse og paralyserte en tredjedel av livet. Det må jo bety at søvn er viktig. Vi vet ikke nok om søvn ennå, men hjernen rydder opp når vi sover. Det er litt som med en fest. Først har vi festen, så rydder vi etterpå. Slik gjør også hjernen. Under søvn ryddes det i minner, og avfallsstoffer blir fjernet. Uttrykket om at vi må sove på det, har faktisk noe for seg, sa Are Brean.

Jan Bjørneboe har Parkinsons sykdom. De første viktige observasjonene om denne hjernesykdommen ble publisert av dr. James Parkinson i 1817. Ennå vet man ikke årsaken til denne sykdommen. -Hva er det egentlig dere hjerneforskere holder på med? Hvorfor tar det så lang tid? ville Jan vite fra professor Mathias Toft som arbeider med bl.a. Parkinson-forskning ved Universitetet i Oslo.

Først i dag har vi verktøyene

-Årsakene til mange av disse hjernesykdommene ligger på det molekylære plan. Først i dag har vi verktøyene til å gå inn der og undersøke. Vi kan ikke gjøre slik forskning alene. Derfor er det tverrfaglig samarbeid, både i Norge og internasjonalt. I den siste studien jeg har vært borti, var det 50 000 som hadde sykdommen og en million som ikke hadde sykdommen. Det sier litt om størrelsen av forskningen.

-På kreftområdet har vi det norske kreftregisteret som vekker oppmerksomhet i utlandet. Har vi noe slikt på hjernefeltet?

-Nei, vi har ikke noe tilsvarende. Kanskje er det også vanskeligere på hjernefeltet. Ved lungekreft for eksempel er det lett å finne en sammenheng mellom røyking og kreft. Men hvis det er mange brikker i et puslespill – som det er med hjernen – er det vanskeligere å si at det og det er årsaken. Vi vet at hjerneceller dør ved Parkinsons sykdom. Men vi vet ikke hvorfor. Er det større risiko knyttet til enkelte gener? Er det miljøpåvirkninger? Vi vet ikke.

-Nå er jeg 64 år. Kan jeg om noen år få en pille mot Parkinson?

-Det er vanskelig å si når gjennombruddet kommer. Men det er medisin under utforming som ser lovende ut, svarte Mathias Toft forsiktig forventningsfullt.

Én dør inn til hjerneslagbehandling

Jan Bjørneboe er også opptatt av andre hjernesykdommer enn sin egen. Derfor hadde han invitert slagrammede Johanne Marie Hemnes på 19 år til boklanseringen. Hun er også portrettert i boken hans. For ett år siden fikk Johanne Marie plutselig hjerneslag. Hun gikk ut av rommet sitt om morgen og falt i gulvet. Hun husker ikke noe. Mor må fortelle at de ringte 113, og at ambulansen kom raskt. Men det tok lenger tid å komme til operasjonsbordet. Legene vurderte om det var epilepsi eller hjerneslag, og det ble kjøring mellom ulike sykehus i Oslo. Denne situasjonen har også vært gjenstand for spørsmål til helseministeren i Stortingets spørretime.  Én dør inn til slagbehandling i helsetjenesten, var budskapet fra Stortinget.

-Man må kjempe med helsevesenet. Man får ingenting gratis. Derfor stå på, og ta en dag av gangen, var morens råd til andre pårørende.

Flere hadde ordet under lanseringen av «Hjernen – på godt og ondt». Parkinsonpasienten som var operert med dyp hjernestimulering og de som utfører denne type operasjoner.  Psykiateren som snakket om hjernen og psykiske lidelser. Og migrenelegen som selv har migrene.  Enda flere har ordet i selve boken. Her treffer du representanter fra ledende medisinsk ekspertise innen nevrologisk behandling og forskning. Og ikke minst forteller de som selv er rammet av hjernesykdom, om hvordan de mestrer livet videre.