-Hjernen forandrer seg hele tiden. Alt vi opplever, setter sine spor der. Derfor er hjernene våre alltid annerledes når vi legger oss om kvelden enn da vi sto opp om morgenen, sier Are Brean som underviser i «Musikk og hjernen» på Norges Musikkhøgskole.

Nevrobiologi for musikkstudenter

«Musikk og hjernen» blir fra høsten valgfag for alle studenter ved Norges Musikkhøgskole. –Musikk har noen fellestrekk som kan spores langt tilbake i menneskenes historie. Disse reflekterer underliggende strukturer i hjernen, sier nevrolog Are Brean som underviser i kurset.

Musikkhøgskolen har noen år hatt et obligatorisk kurs om musikk og hjernen for dem som studerer musikkterapi. Det nye nå er at kurset blir et valgfag for alle på Musikkhøgskolen.

Hjernen forandrer seg hele tiden

Are Brean har alltid hatt interesse for musikk. Som ung spilte han orgel og hadde lyst til å begynne på Musikkhøgskolen. Det ble likevel medisinstudier og spesialistutdannelse i nevrologi. Men han har alltid vært opptatt av sasningens nevrobiologi, hvordan musikken påvirker hjernen, hvordan mat og smak oppleves av hjernen osv.

-Hjernen forandrer seg hele tiden. Alt vi opplever, setter spor der. Derfor er hjernene våre alltid annerledes når vi legger oss om kvelden enn da vi sto opp om morgenen, sier Are Brean som er sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Stillingen som førsteamanuensis på Musikkhøgskolen er en bigeskjeft.

Valgfagets fulle navn er «Musikk i hjernen – musikkens nevrobiologi.» – Jeg underviser i hvordan musikk påvirker hjernen, både publikums hjerne og musikerens. Dessuten hvordan hjernen påvirker musikken, forteller han til Hjernerådet.

Ordløst språk fra hjerne til hjerne

Musikk er et ordløst språk og den eneste av våre kunstformer som ikke har noen ytre representasjon. Andre kunstformer som f.eks. en tegning går via det ytre rom, det være seg personer, steder, former, farger eller liknende. Dette har ikke musikken. Den er et ordløst språk. Uten å gå veien om den ytre verden går den direkte fra musikerens hjerne inn til den ordløse delen av hjernen hos publikum. Derfor virker den også så sterkt emosjonelt på dem som lytter.

Når det gjelder musikernes hjerne, er den litt annerledes enn hjernen til mennesker som ikke spiller. Musikere klarer blant annet bedre å skille menneskelig tale ut fra støy. Hjernebjelken – forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene – er større hos musikere en hos andre. Dette har de til felles med kreative mennesker. Vi vet ikke helt hvorfor. Men vi vet at barn som begynner tidlig med musikk, får endringer i hjernen som de har nytte av senere i livet i forhold til læring.

Hjernestrukturer skaper musikk

-Men hjernen påvirker også musikken, understreker Brean. –Det eldste instrumentet vi kjenner til er en beinfløyte som er over 30 000 år gammel. Den følger samme harmonier som fløyter i dag.  Det er en del melodiske elementer, harmonier og rytmer som går igjen i naturlig musikk. Slik er det i alle kulturer på kloden og i alle historiske tidsepoker der vi vet noe om musikken. Man mener derfor at dette må reflektere underliggende strukturer i hjernen og grunnleggende hjernefunksjoner.  Klanger som «grunntone, ters og kvint» oppleves harmoniske fordi de er behagelige for hjernen.

Tilsvarende er det med rytmikk. Rytmiske elementer går igjen i alle kulturer og gjenspeiler motoriske og rytmiske programmer som vi har i hjernen, hjernestammen og ryggmargen. Vår grunnleggende trang til å bevege kroppen etter rytme, er tverrkulturell. Dette skjer også når musikken er ukjent, sier Are Brean.

Musikkstudenter har gjerne studert humanistiske fag og har ofte ikke fagbakgrunn fra biologi. Brean har fortalt dem om grunnleggende sanselære og vist hvordan lydbølger i luft omdannes til elektriske signaler i hørselsnerven og ender opp som kognitive og emosjonelle prosesser i hjernen der de avkodes i hørselsbarken i hjernens tinninglapp.

-Mange av disse temaene har ikke musikkstudentene vært borti før. Men jeg opplever dem som interesserte og nysgjerrige mennesker som gjennom nevrobiologien forhåpentligvis får utvidet sin grunnlagsforståelse om hva de arbeider med. Vi hører med hjernen, akkurat som vi smaker med hjernen, ser med hjernen, føler med hjernen, elsker med hjernen… you name it, sier han.

Det foregår nå mye forskning om musikk og hjernen, og forskningsfeltet er i rask vekst. Denne forskningen er her i Norge særlig knyttet til Universitetet i Bergen.