Hjernens drenasjesystem har lenge vært et mysterium

Hjernen har ikke noe lymfesystem, slik resten av kroppen har. Så hvordan kvitter hjernen seg da med unødvendig væske og avfallsstoffer?

Dette har lenge vært et mysterium for forskerne, fortalte professor Erlend A. Nagelhus på Hjernerådets hjernehelsekonferanse 8. november, i sitt innlegg om hva som nå skjer innen hjerneforskningen.

Mange er kjent med at vev kan hovne veldig opp dersom lymfesystemet ikke er i funksjon. Da blir ikke væske fraktet bort, men hoper seg i stedet opp og lager hevelser. Så når hjernen ikke har noe lymfesystem, hvorfor hovner den da ikke opp?

Professor Erlend Nagelhus ved Universitet i Oslo har forsket på hjernens drenasjesystem sammen med danske og amerikanske kolleger. I 2012 oppdaget de at hjernen har et drenasjesystem på utsiden av blodårene, en smal spalte mellom åreveggen og de omkringliggende gliacellene. I denne spalten fraktes overflødig væske og avfallsstoffer bort, altså langs blodårene.

Ny kunnskap om gliacellene

-Vi har omtrent like mange gliaceller som nerveceller i hjernen, sa Nagelhus. Lenge skjønte man ikke betydningen av disse, men betraktet dem som passive støtteceller. Men med moderne laserteknologi ser vi at de slett ikke passive. Gliacellene kommuniserer med hverandre og med nervecellene, men de bruker ikke elektriske signaler slik som nervecellene.

-Gliacellene har utvilsomt en vaktmesterfunksjon i hjernen, sa Nagelhus. De sørger for at nervecellene får næringsstoffer og har et stabilt miljø. En av oppgavene er å fjerne avfallsstoffer fra væsken mellom hjernecellene. Gliacellene har mange ørsmå porer – kalt akvaporiner eller vannkanaler – der det går vann. Det er flest slike porer rundt blodårene, der gliacellene danner en komplett hylse. Vannkanalene er nødvendige for væskestrømmen langs blodårene og dermed drenasjen av avfallsstoffer ut av hjernen.

Hjernen fjerner avfall når vi sover

-Det er stor variasjon i hvor effektivt hjernens avfallshåndteringssystem er. Systemet er rapportert å være mest effektivt når vi sover. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det må være en grunn til det. Vi forsker nå på reguleringsmekanismene, fortalte Nagelhus.

Han tenker seg at dersom vi forstår hvorfor hjernens drenasje er størst under søvn, så vil vi kunne utvikle medisiner som kan regulere hjernens avfallssystem. Dette vil for eksempel kunne få stor betydning for Alzheimerpasienter. Ved Alzheimers ser man at det hoper seg opp plakk i hjernen som ikke blir fraktet bort.