Scroll Top

Illustrasjon av gammelt og nytt system for tilgang til helsedata, hentet fra Rapport fra Helsedatautvalget 2016-2017.


PUBLISERT 30.11.2017

Norske helsedata må brukes mer effektivt i forskning

Hjernerådet støtter Helsedatautvalget, forskning på norske helsedata må bli enklere. Men brukermedvirkningen må tydeliggjøres i forhold til utvalgets rapport, betydningen av de nordiske registrene må vektlegges mer og en egen helseanalyseplattform må utredes nærmere.  Noen oppgaver må fjernes. Vi kan ikke få et større helsedata-byråkrati, sier Hjernerådet.

I Norge finnes verdifulle helsedata som kan brukes i forskningen til å femme bedre diagnostikk, behandling og forebygging av sykdommer. Men norske regler for tilgang til dataene er tungrodde. Forskerne må sende søknadene til flere instanser som skal godkjenne, hente ut data av registre, kopiere og sende forskerne osv. Kroneksempelet på tungroddhet er prosjektet NORHip der man skulle finne ut hvorfor Norge ligger på verdenstoppen for hoftebrudd. Det tok fem år før forskerne hadde de nødvendige tillatelser i orden.

Helsedatautvalget ble nedsatt for å finne fram til enklere regler for bruk av helsedata, samtidig som reglene tar vare på personvern og sikkerhet. Rapporten fra utvalget har vært til høring høsten 2017.

Hjernerådet støtter forenkling

Hjernerådet har sendt inn høringsuttalelse. Det tungrodde regelverket er ikke i overenstemmelse med det samfunnsoppdraget som er gitt forvalterne av helsedata. Dette er etisk problematisk med tanke på de pasienter og brukere som aktivt har bidratt med helsedata og slik har ønsket å fremme forskning, bedre behandling og bedre helse, skriver Hjernerådet i sin uttalelse. Hjernerådet har som en av sine hovedoppgaver å fremme forskning på sykdommer som rammer hjernen og nervesystemet.

Hjernerådet slutter seg til behovet for en god og helhetlig tjeneste for å sikre en optimal utnyttelse av helseregistre, inkludert at det ikke lenger skal være krav om tillatelse fra Datatilsynet og regionale etiske komiteer. Hjernerådet er imidlertid ikke sikker på om det forslaget som utvalget har landet på for en felles helseanalyseplattform, er tilstrekkelig utredet. En absolutt forutsetning for å opprette en ny nasjonal tjeneste, er at det samtidig legges ned andre tjenester, og at det presiseres hvilke oppgaver som faller vekk. Målet må være mer og bedre forskning på helsedata, ikke et enda større helsedata-byråkrati, skriver Hjernerådet.

Brukermedvirkning viktig

Hjernerådet mener at det er tilstrekkelig at det gis informert samtykke én gang. Det er urimelig krevende, komplisert og belastende både for pasienter/brukere og for forskere med stadig nye henvendelser fra prosjekter, ofte med liten variasjon. Rådet anser brukermedvirkning i alle organer knyttet til innsamling, lagring og bruk av helsedata som svært viktig. Men brukermedvirkning er underkommunisert i utvalgets rapport.

– Vi tror at nettopp i grenseflaten mellom gode praktiske løsninger, personvern og viktig forskning kan brukerrepresentanter gi viktige bidrag, samt gi legitimitet til kloke beslutninger, sier Hjernerådet.

Internasjonalt forskningssamarbeid om helsedata er viktig. Kobling av data fra ulike kilder har særlig forskningsmessig og klinisk verdi. Regelverket må derfor støtte slike koblinger. En felles helseanalyseplattform kan være til hjelp, men er ikke tilstrekkelig som eneste tiltak for å fremme muligheten for kobling av data.

Nordisk samarbeid

Særlig er det nordiske forskningssamarbeidet viktig, fordi mange registre i Norden er parallelle. Samtidig er kultur, samfunnsforhold og befolkningssammensetning i disse landene svært like. Helsedatautvalget har ikke lagt godt til rette for nordisk samarbeid, mener Hjernerådet.

Hjernerådet støtter at det skal gis en bred tilgang til demografiske og sosioøkonomiske data som forvaltes av Folkeregisteret og Statistisk Sentralbyrå. I dag fungerer ikke denne tjenesten tilfredsstillende. Hjernerådet støtter også utvalgets forslag om at landbakgrunn og innvandringskategori blir tilgjengelig på lik linje med alder og kjønn. Dette er viktig informasjon for forskningsprosjekter og kan fremme optimal behandling av hjernesykdommer.

Les Rapport fra Helsedatautvalget 2016-2017

Hjernerådets høringsuttalelse om rapport fra Helsedatautvalget

Del artikkel