Mange mennesker med kroniske hjernesykdommer lever med store helsetap over mange år. Det trengs mer samordning i helsetjenesten og større lydhørhet for hva pasientene selv ønsker for sine liv. Norge trenger en nasjonal hjerneplan. Vi må ha både pakkeforløp for tiden når sykdommen blir utredet og behandlet, og tverrfaglige nettverk som følger opp folk i de mange hverdagene som utgjør livet.

Dette var sterke toner på Dialogkonferansen som Helsedirektoratet holdt 7. november om statusrapport for hjernehelsen i Norge. Departementet har gitt dem i oppdrag å lage denne rapporten, etter påtrykk fra Stortinget. Direktoratet utfører arbeidet i nær kontakt med både brukermiljøene og fagmiljøene. Hjernerådet er tett involvert, både direkte fra Rådet, men også gjennom ulike medlemsorganisasjoner.

Til dialogkonferansen kom representanter fra bl.a. helseforetakene, kommuner og bydeler, kompetansetjenestene, FFO og SAFO, samt pasient- og brukerorganisasjonene, forskningsgrupper, faglige nettverk og faglige organisasjoner. Konferansen var fullbooket, og de som sto på venteliste kom ikke med, heller ikke i siste sving, siden alle deltakerne møtte opp.

Den bredt sammensatte forsamlingen gav Helsedirektoratets folk mange innspill til å forstå situasjonen for hjernehelsen slik den er i Norge i dag. Deltakerne ble også oppfordret til å si hvordan de ønsket at tjenestetilbudet skulle være i framtiden. Det ble fremholdt at de nevrologiske miljøene er svært fragmentariske, enda over 30 prosent av befolkningen vil få en hjernesykdom en gang i løpet av livet. Dessuten vet vi nå at det er visse sammenhenger mellom flere hjernesykdommer. Mange pasienter opplever ikke at kommunehelsetjenesten står klar ved utskriving fra sykehusopphold, enda dette burde kunne planlegges siden vi snakker om kronikerne. Flere påpekte at vi må få fulgt opp det hjerneforskningen nå viser oss, at mange psykiatriske lidelser er hjernesykdommer. Hjernehelse må opprioriteres, og kompetansen styrkes. Alt for lenge har kronikere – som kan leve med sin sykdom i 20, 30, 40, 50, 60 år – vært nedprioritert i helsetjenestene og på budsjettene. Blant annet kompetanse og tverrfaglighet er nøkkelord for å få gjort noe med dette.

Helsedirektoratet har engasjert to eksperter til å hjelpe seg med rapporten, nevrologene Guttorm Eldøen og Leif Gjerstad som er en nestor i nevromiljøet. Direktoratet har organisert seg med en intern referansegruppe, dessuten med en ekstern referansegruppe der brukere og fagfolk er godt representert. Etter dialogkonferansen skal det nå skrives. Det blir nytt referansegruppemøte i desember. Konsulentfirmaet Rambøll har også vært engasjert for å kartlegge tjenestene til hjernepasienter i visse kommuner.

Direktoratet regner med at statusrapporten om hjernehelsen i Norge skal være ferdig rundt årsskiftet. Etter dette må det bli en politisk debatt om hvordan man skal følge opp de store behovene som er for at befolkningen i Norge skal få en god hjernehelse.