Scroll Top

Det trengs mer hjerneforskning for å få svar på de uløste gåtene om hjernen og å finne helbredende behandling for hjernesykdommer. I dag er det alt for mange av disse sykdommene vi ikke kjenner årsaken til. Dermed kan folk leve med sin hjernesykdom i store deler av livet.


PUBLISERT 12.11.2019

Mer midler til hjerneforskning, men behovet er stort

Nylig bevilget KLINBEFORSK i de regionale helseforetakene ca. 100 millioner kroner til hjerneforskning. Siste året er det blitt noe mer offentlige midler til hjerneforskning og til nettverksbygging i hjernemiljøene. Samtidig er det langt igjen.

Det er et stort behov for mer hjerneforskning i Norge. Svært mange av sykdommene som rammer hjernen og nervesystemet, har ukjent årsak. Vi har ikke nok kunnskap om kroppens uerstattelige og mest kompliserte organ. Derfor har vi heller ikke helbredende behandling for disse sykdommene.

En av de største pasientgruppene her er de som rammes av demens. I Norge teller disse 80 000 til 105 000 mennesker. Folkehelseinstituttet opplyser at demens nå er den fjerde største dødsårsaken, og kurven er dessverre stigende. Behovet for satsing på hjernen er stort. Hjernen er Norges neste store helseutfordring.

Høstens bevilgning fra KLINBEFORSK

Hjernehelsestrategien har som ett av sine mål å styrke hjerneforskningen i Norge. I oktober bevilget KLINBEFORSK 149 millioner kroner til forskning. To tredjedeler av dette eller 100 millioner kroner var knyttet til ulike hjerneprosjekt. KLINBEFORSK er forkortelsen for Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. De er knyttet til de regionale helseforetakene og ledes av dem. Vedtaket om forskningsmidlene er foretatt av de administrerende direktørene i disse foretakene.

I alt ni prosjekter fikk støtte nå. Blant disse er et prosjekt om ny behandling for demens med Levy-legemer, og et annet om digital trening av pasienter med mild kognitiv svikt. Også to MS-prosjekter fikk støttet, ca. 30 millioner kroner. Det ene prosjektet skal sammenligne to legemidler, det andre skal se på mesenkymal stamcelletransplantasjon ved behandling av progressiv MS.

Støtte fra Forskningsrådet til «hjernenettverk»

Også Forskningsrådet har bidratt til å styrke hjernemiljøene. Høsten 2018 lyste de ut 5 millioner kroner til et nasjonalt nettverk for oppfølging av hjernehelsestrategien. Selve tildelingen kom i mai 2019. Da var det tydeligvis kommet så mange gode søknader at Forskningsrådet gav midler til to nasjonale nettverk, 5 millioner kroner til hvert av nettverkene.

De som fikk støtte var Norwegian Vision in Stroke ved Universitet i Sørøst-Norge, og EpilepsiNett – Nasjonalt nettverk for evidensbasert epilepsiomsorg ved Vestre Viken HF. Nettverkene er i ferd med å komme i funksjon.

Statsbudsjettet og hjerneforskning

Når det gjelder statsbudsjettet kunne det etter Hjernerådets mening godt vært bevilget mer penger til hjerneforskning. Her er en oversikt over hva som har skjedd de siste årene:

Regjeringen annonserte i mars 2017 at de ville lage en hjernehelsestrategi. Rett etter la de inn i revidert nasjonalbudsjett 15 millioner kroner til landets første senter for klinisk behandlingsforskning som de bestemte skulle forske på de nevrodegenerative sykdommene MS, Parkinson, ALS og demens. Dette beløpet ble av hjerneorganisasjoner lobbet opp til 20 millioner kroner under behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget høsten 2017. Landets første Forskningssenter for klinisk behandling åpnet i midten av oktober i år. Dette er Neuro-SysMed som vil få 20 millioner over statsbudsjettet hvert år i åtte år framover.

I statsbudsjett for 2020 som nå ligger til behandling i Stortinget, ligger det 12 millioner ekstra til hjerneforskningen til Moser-miljøet i Trondheim. I tillegg blir ParkinsonNet i dette statsbudsjettet utvidet fra å være et pilotprosjekt i Oslo og Rogaland til å skulle gjelde hele landet.

– I hjernemiljøene gleder vi oss over alt som kan støtte hjernesaken og bidra til mer forskning, sier daglig leder i Hjernerådet Aud Kvalbein. – Samtidig er det klart at behovene til hjernepasienter er svært store. Hjernen er Norges neste store helseutfordring. Ca. tretti prosent av befolkningen vil få en sykdom eller skade i hjernen i løpet av livet. Hjernesykdom står nå for en fjerdedel av dødeligheten og en tredjedel av sykelighet og uførhet i Norge. Behovene for forskning er derfor store. Men vi gleder oss likevel over det som kommer til hjernen, legger hun til.

Del artikkel