Om foredragsholderne

Presentasjon av foredragsholderne og konferanseledere på dagskonferansen 8. november 2017:

Hanne Flinstad Harbo. Professor og overlege i nevrologi ved UiO og OUS/Rikshospitalet. Hanne Flinstad Harbo fokuserer på klinikk og forskning ved multippel sklerose (MS), i tillegg til nevrogenetiske tilstander og myasthenia gravis. Hun har siden 2003 ledet Multippel Sklerose forskningsgruppen ved OUS/UiO, vært en av lederne i «Nordic Network of MS Genetics» og er medlem av styringsgruppen i «International MS Genetics Consortium» (IMSGC). Harbo er også involvert i MultipleMS, et stort internasjonalt forskningsprosjekt som nylig fikk 15 mill. euro fra EU gjennom Horizon2020 programmet. Hun var styreleder i Hjernerådet 2014-2017.

Jesper Simonsen. Divisjonsdirektør i Divisjon for samfunn og helse, Norges Forskningsråd. Jesper Simonsen har vært ansatt i Forskningsrådet siden år 2000. Han har arbeidet med samfunnsvitenskapelig miljøforskning, utviklingsforskning, utenrikspolitisk forskning, samt forskning og innovasjon for å møte samfunnsutfordringer innen helse, velferd, utdanning og samfunnsorganisering. Han har tidligere arbeidet ved Norges landbrukshøgskole som forsker og forskningskoordinator. Simensen var statssekretær i Miljøverndepartementet (1997-2000).

Jean-Luc Boulland. Seniorforsker, Nasjonalt senter for stamcelleforskning, Oslo Universitetssykehus. Jean-Luc Boulland forsker på regenereringspotensiale etter ryggmargsskade, både på basalt nivå med plastisitet og stamcelletransplantasjon etter ryggmargsskade (musemodell), men også på translasjonsnivå med en stordyrmodell for ryggmargskade og planlagte kliniske forsøk med ulike terapeutiske strategier.

Ioanna Sandvig. Forsker, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.Hovedfokuset for hennes forskning er skade og gjenoppbygging av sentralnervesystemet med vekt på nevroplastisitet av endogen (systemets egne mekanismer) versus indusert (igangsatt av ytre faktorer) type. Hun er opptatt av multidisiplinære forskningsmetoder og prinsipper for å studere mekanismer for regenerasjon av sentralnervesystemet. Dette involverer bl.a. bruken av avanserte morfogenetiske teknikker for å danne spesialiserte nevrale nettverk. Sandvig er gen.sekr. i Norwegian Neuroscience Society.

Magnar Bjørås. Professor, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, OUS og NTNU. Bjørås leder forskningsgrupper ved dette instituttet og ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS/UiO. Han har fokus på vedlikehold av og dynamiske endringer i arveanleggene (genomene), med særlig vekt på oksidativt stress, DNA-skade reparasjon og regulering av epigenetisk DNA metylering. Han har bidratt betydelig til karakterisering av mange nye DNA reparasjonsenzymer fra bakterier, gjær og pattedyr. De siste ti årene har Bjørås etablert forskning som undersøker betydningen av DNA reparasjon i hjernen, inkludert kognitive egenskaper og atferd.

Erland Arnulf Nagelhus. Professor i medisin (fysiologi), Institutt for medisinske basalfag, UiO. Hans faglige interesser er gliaceller (spesielt astrocytter, den vanligste typen gliacelle i sentralnervesystemet), vannkanaler (akvaporiner), hjernens blodforsyning, blod-hjerne-barrieren, signalisering og homeostase i synapsene, epilepsi og hodeskade. Nagelhus leder Letten-senteret som ble etablert i 2009, og som har som mål å gi innsikt i mekanismer som styrer utvikling i synapser og omsetning i den friske og syke hjernen. Senteret er vertskap for GliaLab der Nagelhus har vært leder siden 2013.

 

Henrik Peersen. Styreleder i Hjernerådet og generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund, som er medlem av Hjernerådet. Han var en aktiv pådriver for å få utarbeidet kunnskapsbaserte retningslinjer for epilepsi som skal utjevne forskjeller i behandlingen av epilepsipasienter. Peersen er styremedlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges største paraplyorganisasjon for funksjonshemmede og kronisk syke. Dessuten er han bl.a. medlem av brukerrådet ved Nevroklinikken på OUS. Peersen er utdannet i organisasjonssosiologi og konflikthåndtering.

 

Kjersti Storheim. Fysioterapeut, PhD, seksjonsleder ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI), Oslo Universitetssykehus. Hennes faglige interesser er smerte i muskelskjelettsystemet og hun har ledet flere store norske kliniske multisenterstudier på effekt av behandling, i tillegg til epidemiologiske og basale studier. Hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler på feltet. FORMI er koordinerende forskningsmiljø for Muskelskjelettsatsingen (MUSS), en nasjonal forskningssatsing innen muskelskjeletthelse etablert i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG). I den forbindelse har FORMI etablert en brukermedvirkerbase bestående av brukermedvirkere fra muskelskjelettfeltet som har fått opplæring i brukermedvirkning i forskning. Enheten holder kurs også for andre brukergrupper med behov for denne kompetansen.

 

Astrid Lunestad. Brukermedvirker, likeperson og forskningskoordinator. Lunestad har vært med å etablere brukermedvirkerbase hos Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI), OUS. Denne basen består av brukermedvirkere med kurs i brukermedvirkning. Kurset er gjennomført sammen med forskere. Opplæring gir trygghet for alle parter, dessuten god samhandling og kvalitetssikring av brukermedvirkning i forskning og fagutvikling. Lunestad er fagkoordinator i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddssmerter, bygningsingeniør, økonom og opplyst pasient. Hun er styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse og observatør i Nasjonalt fagråd i muskelskjelettsatsingen.

Bjarte Reve. Administrativ leder at Nansen Neuroscience Network (NNN). NNN kobler hjerneforskning med næringslivet for å utvikle ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder. Bjarte Reve var kommunikasjonsdirektør ved Ahus fra 2011-2015 i en krevende omstillingsperiode for sykehuset. Han har også arbeidet bl.a. i Geemuyden-Kiese, ledet næringsklyngen Oslo Cancer Cluster NCE og arbeidet med ledelse og rådgivning innen helsevesenet i Ernst & Young.

Linda Hildegard Bergersen. Professor i fysiologi og forskningdekan ved Det odontologiske fakultet, UiO. Bergersen har også tilknytning til Institutt for oral biologi og Institutt for medisinske basalfag. Hun har arbeidet mye med fysisk aktivitet og hjernefunksjon, Porphyromonas gingivalis, Alzheimers sykdom, signaloverføring i nervesystemet og hjernens stoffskifte. Hun leder Brain and Muscle Energy Group som arbeider med energiforsyningen til hjernen. Linda H. Bergersen er også tilknyttet Senter for sunn aldring ved Universitet i København, der hun er professor i nevrobiologi.

Ole A. Andreassen. Professor i psykiatri, Institutt for klinisk medisin, UiO. Andreassen leder NORMENT, Senter for fremragende forskning på mentale lidelser ved UiO, i samarbeid med OUS og UiB. Senteret arbeider med å finne svar på hvorfor noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller maniske faser. Andreassen jobber med translasjonsforskning, hvordan man anvender ny kunnskap om årsaker og sykdomsmekanismer til klinisk nytte og bedre behandling for pasienter. Han er svært aktiv i internasjonalt forskningssamarbeid og er en av dem i Norge med høyest antall artikler på sitt felt som blir hyppig sitert internasjonalt.

Ellisiv Mathiesen. Professor, Institutt for klinisk medisin, UiT og nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Mathiesen er medlem Forskningsgruppe hjerne og sirkulasjon. De fikk nylig 15 millioner fra det regionale helseforetaket til en internasjonal hjerneslagstudie, et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Litauen og Storbritannia. Målet er å finne en bedre standardbehandling for pasienter som får hjerneslag mens de sover. Mathiesen er også medlem av forskningsgruppen K.G. Jebsen TREC – Senter for tromboseforskning.

Camilla Stoltenberg. Camilla Stoltenberg er direktør ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Universitetet i Bergen. Hun er lege og forsker med doktorgrad i epidemiologi og har vært leder i Folkehelseinstituttet siden 2001, med blant annet ansvar for strategisk utvikling av nasjonale helseregistre, kohorter og biobanker. Hun har flere verv, blant annet som leder av HelseOmsorg21-rådet, styreleder for Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges arktiske universitet, medlem av Nasjonalt e-helsestyre og medlem av Global Burden of Disease Independent Advisory Committee. Hennes vitenskapelige arbeid fokuserer på årsaker til utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese. I tillegg er hun involvert i forskning om genetisk epidemiologi, helse i innvandrerbefolkninger, og sosial ulikhet i helse.

Program  |  Påmelding

 

Det er stengt for kommentarer.