Scroll Top

OPPLÆRING: Denne måneden starter prosjektgruppa i Aldring og helse sin opplæring av norsk helsepersonell i nye mestringsstrategier for personer med demens. Strategiene er hentet fra en studie ved Universitetet i Exeter, og skal prøves ut i praksis allerede i november. Fra venstre Marit Mjørud, Gro Gujord Tangen, Mona Michelet og Thea C. Bredholt.


PUBLISERT 10.10.2022

Kognitiv rehabilitering for personer med demens

Hjernerådet har fått støtte av Stiftelsen Dam til å prøve ut prosjektet «Økt mestring ved demens – kognitiv rehabilitering» i fire kommuner. Prosjektleder er fagkonsulent og forsker Mona Michelet i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Tekst: Christine Kristoffersen

I dag lever over 100.000 mennesker med demens i Norge. Dette tallet er anslått å øke til cirka 238.000 i år 2050. Økende vansker med å utføre dagligdagse aktiviteter er et sentralt symptom ved demens.

– De fleste som får demens merker i begynnelsen at det er mindre ting som glipper. I det store og hele, så klarer de å fungere. Men de merker at praktiske ting blir vanskeligere. De husker ikke navn på familiemedlemmer, strever med å  bruke kaffetrakteren, husker ikke hvor de har lagt fra seg ting, glemmer å ta medisiner, finner ikke frem ute …

I denne fasen er de ofte for friske til å trenge hjelp fra det offentlige, men syke nok til at de strever i hverdagen. Vi ser at de har behov for støtte og hjelp slik at de kan være selvstendige så lenge som mulig, forklarer Mona Michelet. Hun er fagkonsulent og forsker i Aldring og helse og jobber innenfor områdene utredning og oppfølging av personer med demens i kommunehelsetjenesten.

Metode fra Storbritannia

Nyere forskning har vist at personer med demens kan trene opp sin funksjonsevne og oppnå økt mestring, dersom de får støtte og tilrettelegging gjennom målrettet rehabilitering.

Forskere ved Universitetet i Exeter, UK, har utarbeidet en metode for kognitiv rehabilitering tilpasset personer med demens. Metoden ble testet ut i en randomisert kontrollert studie i 2019 (GREAT CR studien). Studien i kognitiv rehabilitering rettet seg mot konsekvensene av den kognitive svikten i hverdagen og hadde bedre mestring og fungering som mål.

– I studien fikk en gruppe kognitiv rehabilitering, og en annen gruppe ikke. Alle deltakerne laget seg mål og sa hva de slet med i hverdagen, og hva de ønsket å bli bedre på. Gruppen som fikk rehabilitering, ble fulgt opp ukentlig i 10 uker. Den andre gruppen fikk ikke rehabilitering, men fikk  «vanlig» oppfølging for eksempel legemidler og (psykososial) støtte. Så så man på måloppnåelsen. Den var blitt bedre hos dem som hadde fått rehabilitering, men ikke hos dem som ikke hadde fått rehabilitering, forteller Michelet.

Nå skal metodene for hverdagsmestring fra Storbritannia prøves ut i fire norske kommuner; Trondheim, Sunndal, Nes i Viken og Elverum.

– Hovedmålet med prosjektet er å samle erfaringer for å tilpasse metoden til norske forhold, både til måten helsetjenesten vår er organisert på, og til norsk kultur, sier Michelet.

Prosjektet retter seg mot hjemmeboende personer med mild til moderat grad av demens, samt deres pårørende, og helsepersonell som jobber med oppfølging av personer med demens i norske kommuner.

Klare ting selv

Rehabiliteringen vil rettes mot aktiviteter som personene selv har oppgitt som utfordrende og vil foregå i personens hjem og nærmiljø – der de daglige utfordringene oppstår.

– Det fins foreløpig ingen kur mot demens. Metoder som kan bidra til at mennesker med demens klarer å fortsette å utføre dagligdagse aktiviteter er derfor viktig. Dette kan redusere og/eller utsette behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester og hjelp fra pårørende, mener Michelet.

Pilotprosjektet starter med opplæring av helsepersonell nå i oktober. De første deltakerne med demens vil kunne ta mestringsmetodene i bruk allerede i november.

– Hvis pilotprosjektet blir vellykket håper vi å kunne tilby mestringsmetodene til alle hukommelsesteam og hverdagshabiliteringsteam over hele landet, sier Mona Michelet til Hjernerådet.

Del artikkel