– Unge i dag blir overstimulert -fra de står opp til de legger seg. De skal være døgnåpne mennesker og gi stadige tilbakemeldinger. Kanskje en del av det vi møter egentlig ikke er depresjon, men heller overveldelse. Derfor snakker jeg mye med de unge om å få arenaer for hvile. Alle trenger nok søvn, sa fastlege Kari Løvendahl Mogstad under arrangementet «Fra generasjon prestasjon til generasjon depresjon». 


PUBLISERT 6.2.2020

Hør på oss – vi trenger hjelp!

– Barn og unge trenger å bli sett og hørt. Ber de om hjelp, er det faktisk krise, sa Tonje Granmo, lederen av Mental Helse Ungdom Oslo. – Barn og unge sier ofte at de trenger noen å snakke med, bekreftet fastlege Kari Løvendahl Mogstad. Å hjelpe dem å sortere og prioritere så hun som en viktig oppgave for henne.  – Psykiske plager er ikke nødvendigvis psykiske lidelser, sa barne- og ungdomspsykiaterne Cecilie Sollihagen og Kristin Holseth. De sammenlikner psykiske plager med forkjølelse. Mye forkjølelse kan vi takle selv. Det er når det går over i lungebetennelse, at man må søke lege.

Disse tre stemmene kom tydelig fram på møtet «Fra generasjon prestasjon til generasjon depresjon» som Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network arrangerte på Kulturhuset i Oslo 4. februar. Lokalet ble fullt med ca. 170 til stede, en stor del unge mennesker.

– Mange har ikke foreldre som de kan snakke med. Vær så snill, se oss og ta oss på alvor. Det er helt forferdelig å være ung og slite med psykisk helse, understreket Tone Granmo som selv har erfart dette. Det ble også tungt da flere av hennes venner opplevde 22. juli på Utøya i 2011.

Er barn og unge egentlig overveldet?

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad har gjort seg opp noen tanker om hva unge trenger som oppsøker henne med psykiske problemer.

– De trenger å bli lyttet til. De har behov for hjelp til å sortere i tankene, dessuten til å prioritere hva som er viktig for dem. Noe kan lukes bort fra livene deres. Mange mangler også språk som hjelper dem til å se nyansene. Så er det viktig med tilhørighet, det å høre til et sted og føle seg trygg der.

Løvendahl Mogstad mente det er ganske utfordrende å være ung i dag. Det er så mange krav og mye stress som er et kjempestort helseproblem. Som eksempler nevnte hun skole og prøver, kropp og skjønnhetsidealer, usikkerhet om venner, treningskrav som kan komme til å kontrollere livet, samt alle sosiale medier som de skal følge med på for å være en del av gjengen.

– Unge i dag blir overstimulert -fra de står opp til de legger seg. De skal være døgnåpne mennesker og gi stadige tilbakemeldinger. Kanskje en del av det vi møter egentlig ikke er depresjon, men heller overveldelse. Derfor snakker jeg mye med de unge om å få arenaer for hvile. Alle trenger nok søvn.

Vår sårbarhet og våre grenser er forskjellige

Nok søvn var også et tema for de to barne- og ungdomspsykiaterne Cecilie Sollihagen og Kristin Holseth. Et av de spørsmålene de gjerne stiller når barn og unge blir henvist til dem i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), er akkurat dette med søvn.

Psykiaterne bekreftet utfordringen fra Tonje Granmo: – Det er vesentlig at barn og ungdom blir hørt når de prøver å fortelle at «nok er nok». Selv om Truls klarer en ting, betyr ikke det at Lasse kan klare det samme. Det må være lov å mestre i forskjellige doser. Vi mennesker har alle forskjellige sårbarhet og grenser. Noen mennesker tåler mye, andre tåler mindre, framholdt de og understreket at barn og unge trenger noen å snakke med.

-For noen ungdommer er de nærmeste noe av det som har gjort livet vanskelig. Da kan de trenge at andre voksne kommer inn og setter ord på problemene. Dette kan det ofte være vanskelig å gjøre alene når man er barn eller ungdom.

Når trenger unge behandling?

Mange psykiske problemer kan være høyst vanlige. Så når er det riktig og viktig å søke behandling? Cecilie Sollihagen og Kristin Holseth sammenliknet med når man får forkjølelse.

– Når vi får en forkjølelse, klarer vi som regel å bli friske ved å ta det med ro, drikke te eller noe varmt, ligge i sofaen og se på TV. Og det kan være nok til å bli god igjen. Men noen ganger går forkjølelsen over i en lungebetennelse som setter seg fast. Da må vi til legen og få hjelp og behandling. Slik er det for psykiske tilstander også. Noen ganger er kroppen og hodet så sliten av symptomene at de ikke klarer å håndtere dette selv. Det kan skape kaos, og man vet ikke hva man skal gjøre for å bli bedre. Dette kan ofte gi en følelse av håpløshet. Da er det riktig å søke behandling, understreket de. 

Terapi har mange former

De to psykiaterne var bevisste på at det ikke er enkelt å komme til den første timen på BUP og så skulle utlevere alt om seg selv. I barne- og ungdomspsykiatrien kan terapi derfor være mange ulike ting.

– Terapi har mange former. Terapi kan være å gå en tur eller se en film. Det kan være å snakke om vanskelige ting, men det kan også være bare å være sammen. En del steder i barne- og ungdomspsykiatrien har man hesteterapi og hundeterapi. Det er viktig at hvert enkelt barn og ungdom får være med på å bestemme hva som kan hjelpe dem til å føle seg litt mer hele innvendig.

Oppfordringen fra Cecilie Sollihagen og Kristin Holseth var entydig:

– Snakk med foresatte eller andre voksne nærpersoner. Hvis ikke det går, snakk med helsesykepleier på skolen eller kontakt kommunens psykiske helsetilbud for samtale. Det er også naturlig å ringe fastlegen og eventuelt få en henvisning til Barne- og Ungdomspsykiatrien. Man kan også ringe Kirkens SOS eller Mental Helses hjelpetelefon, eller ta kontakt på nettsiden www.sidetmedord.no

Du kan se hele møtet «Fra generasjon prestasjon til generasjon depresjon» HER 

Møtet i Kulturhuset ble støttet økonomisk av legemiddelfirmaene Lundbeck og Janssen.

Del artikkel