– Når Forskningsdagene velger hjernen som hovedtema, viser de ikke bare at de ser hvor viktig hjernehelsefeltet er. De fanger også opp en trend i tiden. Befolkningen er nemlig svært opptatt av hjerneforskning og av hva forskernes arbeid kan bety for deres hjernehelse, sier styreleder i Hjernerådet Anette Storstein.


PUBLISERT 8.1.2020

Forskningsdagene satser på hjernen!

Kommentar av styreleder Anette Storstein:
Hjernen engasjerer som aldri før og i 2020 skal Forskningsdagene reflektere dette. Temaet for Forskningsrådets nasjonale forskningsfestival blir i år nemlig hjernen.

I tidsrommet 16.-27.-september skal hjernen løftes fram med arrangementer over hele landet.  Med dette viser Forskningsrådet at de ikke bare ser hvor viktig hjernehelsefeltet er, men også fanger opp en trend i tiden. Befolkningen er nemlig svært opptatt av hjerneforskning og av hva forskernes arbeid kan bety for deres hjernehelse. 1 av 3 nordmenn kommer til å få førstehånds erfaring med sykdom i hjernen og nervesystemet i løpet av livet. Det har folk fått med seg. Det engasjerer og det øker ønsket om å lære mer om hjernen og hjernefunksjonene.

Flere initiativ for mer hjerneforskning

2019 var et godt år for norsk hjerneforskning. Forskningsrådets første senter for klinisk behandling, Neuro-SysMed, ble åpnet i Bergen i oktober og skal drive kliniske studier på de alvorlige nevrologiske sykdommene MS, ALS, demens og Parkinsons sykdom. I desember lanserte også Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus en stor satsing for å få flere kliniske studier i nevrofeltet, i samarbeid med legemiddelindustrien.

I 2019 har også mange store tildelinger gått til ambisiøse og spennende forskningsprosjekter, både til forskerinitierte kliniske studier og i basal- og translasjonsforskningsgruppene. Det er vind i seilene for norsk hjerneforskning for tiden, og det synes vi i Hjernerådet er svært gledelig. Dette går rett inn i hjernehelsestrategiens fjerde hovedmål om forskning og innovasjon.

Folk står i kø for å høre om hjernen

Hjernerådet har også merket den store interessen i befolkningen. Hjerneforskning kan nok i utgangspunktet oppfattes som et litt utilgjengelig felt for folk flest. Likevel var lokalet på Folkets Hus fullt da Hjernerådet i oktober arrangerte dagskonferanse om hjerneforskning for tredje gang. Hjernerådets populærvitenskapelige møter gjennom 2019 har vært overfylt, selv når celleforskningens verden står på programmet.

Hjernehelsemøtene under Arendalsuka kunne sikkert vært holdt i dobbelt så store saler og likevel ville det vært kø ut døren; så mange ønsket nemlig å komme inn og høre om hjernefunksjon og hjernesykdom. Når hjernen nå blir tema for årets Forskningsdager er det en gyllen anledning til å få vist frem hva norsk hjerneforskning kan by på, og det kommer neppe til å stå på interessen.

Forskningsformidling til publikum

Forskningsmiljøene har tradisjonelt vært mest opptatt av å formidle sine resultater gjennom internasjonale publikasjoner og kongressdeltagelser. Forskningsdagene handler om formidling til allmenheten: den offentlige oppmerksomheten, medieoppslagene, skoleaktivitetene. Forskningsdagene skaper nysgjerrighet på og blest om alt det spennende, viktige og kreative som skjer i de norske forskningsmiljøene.

Det er denne formen for publisitet som gjør at befolkningen stiller seg velvillig til å delta i studier, delta som brukerrepresentanter og finansiere forskning over skatteseddelen. Det er også slik vi kan få rekruttert fremtidens forskere. En av de vitebegjærlige ungdommene som møter på et arrangement om hjerneforskning i 2020 kan være neste generasjons Edvard eller May-Britt Moser!

Benytt mulighetene!

Hjernerådets håp er derfor at det norske hjerneforskningsmiljøet benytter anledningen til å skape publisitet om hele bredden av forskningsfeltet, fra barnehjernehelse til blodkargjennomstrømming, fra basalforskning på celler til tverrfaglige prosjekter, fra hjernesvulster i dyremodeller til kliniske studier, fra studier på billeddiagnostikk ved hallusinasjoner til bruk av stordata fra Norges store registre. Det gir hjernehelsefeltet muligheten til å vise hvor mye som blir gjort, og hvor mye som fortsatt gjenstår å finne ut av når det kommer til hjernens mysterier. Det er bare å begynne å glede seg til september!

Del artikkel