Scroll Top

Sykdom og skade i hjernen og nervesystemet gir større sykdomsbyrde enn kreftsykdommer. Det samme gjelder for muskel-skjelettsykdommer og for hjerte-karsykdommer. Dette illustrerte Lars Jacob Stovner ved NTNU, ved å vise denne plansjen på Hjernerådets arrangement under Arendalsuka.


PUBLISERT 28.8.2019

Hjernesykdommer er trolig de mest kostbare for samfunnet

23 prosent av all dødelighet i Norge er knyttet til hjernesykdommer. 29 prosent av all uførhet og lidelse er også knyttet til disse sykdommene. Hjernesykdommer er dyre fordi de er kroniske, slik at folk lever lenge med lidelser i hjernen og nervesystemet, understreker professor Lars Jacob Stovner, NTNU. Under Arendalsuka i år la han fram tall som underbygget dette.

Stovner er professor i nevrologi ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim. I en årrekke har han jobbet med det internasjonale kartleggingsprosjektet Global Burden of Disease (GBD). Dette prosjektet ble initiert av Verdens Helseorganisasjon for ca. 30 år siden, og hensikten var å finne så gode sammenlikninger mellom sykdommer som mulig, for å se hvor de største byrdene for folk er. Dette vil igjen kunne gi viktig informasjon om hvor helsetjenesten bør sette inn arbeidet. WHO ønsket å finne tall som er uavhengig av lobbyvirksomhet, enten denne kommer fra legemiddelindustrien, helsepersonell eller fra pasientene selv. Lars Jacob Stovner er den i Norge som kjenner de norske tallene fra Global Burden of Disease aller best.

Hjernesykdom har større byrde en kreftsykdom

GBD kommer nå med årlige oversikter. De opererer med tall for dødelighet (YLL), dessuten med tall for uførhet og lidelse som folk lever med (YLD). De lager også en kombinasjon av disse tallene, som gir et mål for hvor mye sykdomsbyrde det er knyttet til dødelighet og uførhet/lidelse samlet. Dette kalles DALY.

De norske tallene for DALY knyttet til hjernesykdommer er 26 prosent. Da regner man samlet på nevrologiske sykdommer og psykiatriske lidelser. Begge disse sykdomsgruppene har med hjernen å gjøre, og hjerneforskningen ser nå mer og mer helhetlig på hjernens og nervesystemets sykdommer. Med hjernesykdom mener man sykdom og skade i hjernen, ryggmargen og nervesystemet for øvrig.

Til sammenlikning er DALY for kreftsykdommer 16 prosent, for muskel- og skjelettsykdommer 12 prosent, og for hjerte-karsykdommer 10 prosent. Dette er GBD-tall fra 2017 som er de nyeste vi har.

-Hjernesykdom er en mangfoldig sykdomsgruppe fordi hjernen og nervesystemet har så mange funksjoner. Derfor er det også vanskelig å avgrense disse sykdommene. Hjernen og nervesystemet formidler hele den psykologiske og sosiale virkeligheten til resten av kroppen, sa Stovner og understreket at det det gir god mening å se på disse sykdommene under ett, akkurat som man ser på f.eks. hjerte-karsykdommer under ett osv.

Hodepine har størst sykdomsbyrde av alle

Sykdomsbyrden for de nevrologiske hjernesykdommene er størst for hodepine, hjerneslag og Alzheimer. Hodepinesykdommer er for øvrig den sykdomsgruppen som har størst sykdomsbyrde av alle sykdommer, ikke bare hjernesykdommer. Dette gjelder både i Norge og i resten av verden.

For de psykiatriske sykdommene er sykdomsbyrden størst for angstlidelser, depresjon, selvmord og alkohol- og stoffmisbruk.

-Folk lever lenge med sine kroniske hjernesykdommer. Det er knyttet litt mer invaliditet til hjernesykdommer og litt mindre dødelighet. For f.eks. kreft er det omvendt, her der det mer dødelighet og noe mindre invaliditet, påpekte Stovner.

Mellomtittel: Sats på hjernehelsen framover!

Det er spesielt to typer kostnader knyttet til hjernesykdommer som er dyre for samfunnet. Det blir høye kostnader når folk faller ut av arbeidslivet. I Norge er det f.eks. to millioner tapte skole- og arbeidsdager i året pga. migrene og hodepine. Andre hjernesykdommer fører til store pleie- og omsorgsbehov og dermed høye kostnader for samfunnet, f.eks. demens. I dag er det mellom 80 000 og 105 000 som lever med demens i Norge. Man forventer at dette tallet blir fordoblet fram mot 2040 pga. økende alder i befolkningen.

Det er lite forskning på kostnadene knyttet til hjernesykdommer, men Stovner viste til en europeisk artikkel fra 2010-2011. Ut fra denne var de norske kostnadene til hjernens sykdommer totalt over 10 millioner euro i 2010.

-Det vil være god økonomi å satse på hjernehelse og øke innsatsen på hjernefeltet framover. For hver krone man investerer i hjernehelse får man mange tilbake, sa professor Lars Jacob Stovner rettet til politikerne på Arendalsuka 2019.

Møtet der Stovner talte var arrangert av Hjernerådet i samarbeid med Nansen Neuroscience Network.

Del artikkel