Helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg har nok en gang lagt fram et helsebudsjett som ikke satser på hjernehelse. Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble offentliggjort i dag. Foto: Regjeringen/Bjørn Stuedal/Thomas Haugersveen

Revidert nasjonalbudsjett uten hjerne

Hjernemiljøene her i landet har grunn til å være skuffet over regjeringen. Revidert budsjett satser ikke på hjernehelse. Dette står i kontrast til statsministerens og helseministerens raske reaksjon for to år siden da statusrapport for hjernehelse avslørte hvor dårlig det står til med hjernehelsen i her i landet.

Revidert nasjonalbudsjett inneholder ett lite lyspunkt. Helseministeren vil nå lage pakkeforløp for ADHD. Pasienter med ADHD har kunnet oppleve å måtte vente i flere år på utredning. Pakkeforløp med tidsfrister vil kunne hjelpe på dette. ADHD regnes med blant hjernens sykdommer, siden hjerneforskningen viser at både nevrologiske og psykiatriske sykdommer hører med til denne gruppen. Hjernesykdom defineres som sykdom og skade knyttet til hjernen, ryggmargen og nervesystemet for øvrig.

Oppfølgingen av Nasjonal hjernehelsestrategi 2018-2024 lar imidlertid vente på seg. I februar 2017 la Helsedirektoratet fram Statusrapport hjernehelse. Den fortalte at situasjonen slett ikke var bra verken i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Dagen før rapporten ble kjent, annonserte derfor helseministeren at statsministeren og han ville invitere til et toppmøte om hjernehelse. Dette kom 21. mars 2017. På møtet lovet statsministeren at regjeringen ville lage en hjernehelsestrategi.

Strategien ble til på rekordfart. Sjelden er et politisk dokument – som er skrevet over samme lest som nasjonal kreftplan – blitt til på så kort tid. I desember 2017 lanserte helseminister Bent Høie strategien, som både er Norges første hjernehelsestrategi og Europas første dokument av sitt slag. Europeiske hjerneorganisasjoner følger godt med på hva som skjer med den norske hjernehelsestrategien.

Men det har skjedd lite etter 2017. Helsedirektoratet har fått i oppgave å lage en handlingsplan for å gjennomføre strategien. Hjernerådet har kommet med mange innspill til prosessen. Men det er lite fart å spore.

Når nå ikke revidert budsjett 2019 heller har noen satsing på hjernehelse, vil det gå to år av strategiens virketid uten at det skjer noe særlig. Selv ikke et ellers positivt tiltak som pakkeforløp for ADHD og smertebehandling kan rokke ved det.

-Regjeringen må snart få opp tempoet, sier daglig leder Aud Kvalbein i Hjernerådet. -Hjernesykdom og skade står for en fjerdedel av dødeligheten i Norge og for en tredjedel av sykeligheten. Hjernesykdom er vanligste årsak til uførhet. 3 av 10 vil få en slik sykdom i løpet av livet. Hjerneslag er ifølge Folkehelsemeldingen den tredje største dødsårsaken. I følge informasjon fra Dødsårsaksregisteret i desember i fjor, er demens den fjerde største dødsårsaken, og tendensen er stigende. Dette er så høye tall, at man skulle ha trodd av norske politikere ville hive seg rundt for å få utviklingen inn i et bedre spor. Revidert budsjett 2019 er derfor skuffende lesning for de mange hjernepasientene her i landet, sier hun.