Professorene Kjell-Morten Myhr og Charalampos Tzoulis i Bergen skal lede det første forskningssenteret for klinisk behandling i Norge. Senteret skal gi alvorlig syke pasienter med nevrologisk sykdom tidligere tilgang til nye medisiner og ny behandling. (UiB-foto)


PUBLISERT 20.12.2018

Første forskningssenter for klinisk behandling

Forskningsrådet har tildelt Haukeland Universitetssykehus og Universitet i Bergen 20 millioner kroner årlig for å starte det første kliniske forskningssenteret her i landet. Senteret skal forske på behandling av alvorlige sykdommer i sentralnervesystemet som MS, ALS, Parkinson og demens, og er et ledd i å gjennomføre ett av delmålene i regjeringens nasjonale hjernehelsestrategi.

Helseministeren lanserte i desember 2017 Norges første hjernehelsestrategi. Et målområde her er: «God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon». Det første delmålet dreier seg nettopp om senteret som nå har fått tildelt midler fra Forskningsrådet. Senteret skal gi svært syke pasienter med nevrologisk sykdom tilgang til den nyeste og beste behandlingen.

Hjernesykdommer, dvs. sykdommer i hjernen og sentralnervesystemet, rammer en av tre personer i løpet av livet, altså svært mange. Dette er blant de hyppigste årsakene til død og funksjonstap. Til tross for mange ti-år med vitenskapelig innsats, er det bare oppnådd begrensede fremskritt i forståelse og behandling av mange av disse sykdommene. Som eksempler kan nevnes demens, Parkinsons sykdom og ALS. Med økende alder i befolkningen vil det blir mer av slike og andre hjernesykdommer.

Raskere fra forskningsresultat til pasientbehandling

Det har også lenge vært påpekt at det tar svært mange år fra forskerne har funnet fram til ny behandling inntil pasientene drar nytte av dette og får tilgang på ny medisin. Regjeringens nye ordning for forskningssentre for klinisk behandling (FKB) skal bøte på dette. Ordningen bygger på anbefalinger fra HelseOmsorg21-strategien som har tverrpolitisk støtte. Senteret i Bergen blir det første i sitt slag, og det er gledelig at nettopp nevrologiske sykdommer står i fokus for det første av disse forskningssentre. Det pekes særlig på demens, MS, ALS og Parkinson.

– Dette senteret vil bidra til bedre liv og nytt håp for mange pasienter med alvorlig sykdom. Her har vi behov for mer kunnskap. Hjerneforskning er et prioritert satsningsområdet for regjeringen, sier helseminister Bent Høie i forbindelse med tildelingen.

Forskningsrådet har ifølge administrerende direktør John-Arne Røttingen forventninger til at dette første FKB-senteret skal løfte norsk klinisk nevrologisk forskning opp til et nytt nivå.

Like muligheter for pasienter over hele landet

Senteret i Bergen får navnet Neuro-SysMed og skal ledes av instituttleder og professor Kjell-Morten Myhr som blir direktør, mens professor Charalampos Tzoulis blir vise-direktør. Senteret skal drive med utprøving av ny behandling, og målsettingen er at det skal være lik mulighet for å delta i studiene uavhengig av hvor pasienten bor. De skal jobbe med nevrologiske sykdommer som MS, ALS, demens og Parkinson.

– Vi vil ta inn pasienter fra hele landet for medikamentell utprøving og ny behandling. Dermed kommer vi også til å ha kontakt med alle nevrologiske avdelinger i Norge. Hjernesykdommer som ALS og demens har ikke noe fullgodt behandlingstilbud i dag. Med det nye senteret håper vi at pasienter fra hele Norge kan få nye medikamenter og ny behandling tidligere enn de ellers ville ha fått, sier Kjell-Morten Myhr.

Arbeidet ved det nye forskningssenteret blir beskrevet i teksten under gjennom et abstrakt som er utarbeidet av miljøet i Bergen. Dette framhever bakgrunn for senteret og metoden som vil bli benyttet i arbeidet. Bak abstraktet står Charalampos Tzoulis, Ole Bjørn Tysnes, Laurence Bindoff, Christian Vedeler og Kjell-Morten Myhr:

Bakgrunn

Neuro-SysMed er Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi. Senterets visjon er å dekode de molekylære fingeravtrykkene av alvorlige hjernesykdommer som Alzheimers, Parkinson, ALS og MS og bane vei for presisjonsmedisin.

Neuro-SysMed vil bruke systemmedisin-tilnærming for å overkomme to hovedbegrensninger som hindrer gjennombrudd i behandlingen av hjernesykdommer: heterogenisitet og kompleksitet.

Definisjoner av komplekse hjernesykdommer er basert på kliniske observasjoner og er derfor vilkårlige og overlappende. Kunstig clustering av biologisk heterogene grupper hindrer dechifrering av underliggende molekylære mekanismer. Uten et objektivt klassifikasjonssystem som reflekterer den molekylære patogenesen av sykdom hos den enkelte pasienten, vil alle forsøk på å identifisere terapier bli begrenset av den biologiske heterogeniteten i pasientpopulasjoner.

Mye av tidligere forskning i hjernesykdommer har vært begrenset av reduksjonistiske tilnærminger som fokuserte på enkeltfaktorer (f.eks. kandidatgener) eller enkeltsystemer (f.eks. genetikk). Disse tilnærmingene har ikke vært i stand til å dechifrere sykdomsmekanismer, slik at terapier kan utvikles. Å belyse disse krever en helhetlig tilnærming som integrerer flere biologiske systemer med kliniske data og miljødata.

Metode

Neuro-SysMed vil benytte et banebrytende konsept for å omdefinere komplekse hjernesykdommer på molekylnivå og bruke denne kunnskapen til å utvikle, anvende og evaluere skreddersydde terapier. Vi vil systematisk måle og digitalisere de molekylære, kliniske og miljømessige profilene til pasientene våre før, under og etter kliniske intervensjoner. Videre vil vi bruke avanserte algoritmer for kunstig intelligens til å subklassifisere spekteret av hjernesykdom på en biologisk meningsfull måte, som reflekterer den underliggende molekylære patogenesen og antesiperer behandlingsrespons.

Ved å være fri for menneskelig «feilkategorisering» vil denne nye modellen tillate oss å utvikle spesifikke biomarkører som muliggjør stratifisering av pasientene i henhold til den underliggende molekylære dysfunksjon, slik at skreddersydde behandlinger (presisjonsmedisin) kan brukes.

Konklusjon

Neuro-SysMed integrerer cutting-edge molekylær-, beregnings- og klinisk nevrovitenskap for å subklassifisere det svært heterogene spekteret av hjernesykdom i molekylært homogene clustere. Nye molekylære fingeravtrykk vil bli benyttet som biomarkører for pasientklassifisering og terapeutisk mål for medikamentutvikling. Mens vårt senter vil fokusere på hjernesykdom, vil det utgjøre «proof of concept» på at liknende tilnærminger kan brukes på andre komplekse sykdommer, for eksempel psykiatrisk sykdom og kreft.

Del artikkel