Therese Jahre legger epilepsien sin i sidelommen på vesken når hun går på kontoret. I hovedlommen har hun leppestift og minnepinne. Hun vet hva hun vil fokusere på. Erfaringene sine får hun god bruk for når hun jobber i NAV med inkluderende arbeidsliv.
Aktivitet gir meg energi, sier Therese
Epilepsien må få minst mulig plass. Fyll livet med meningsfulle opplevelser, og ikke sett deg selv i «sykboksen», oppfordrer hun.
Epilepsi har hun hatt siden hun var 12 år gammel, og hun har prøvd ulike medisiner og diett. Hun legger særlig vekt på å være i aktivitet, for det gir henne energi. På jobb merker hun mindre til anfallene. Og jobben – ja, den er i NAV der hun jobber for inkluderende arbeidsliv!
–Det er mange misoppfatninger rundt epilepsi. Mange arbeidsgivere tør ikke ansatte mennesker med epilepsi fordi de kan for lite om sykdommen. De er redde. Men jeg vil også si til de berørte at de selv må tørre å gå ut og prøve å få jobb. Det er så alt for lett å være hjemme og putte seg selv i «syk-boksen». Det hjelper ingenting, understreker Therese. Bare 50 prosent av dem med epilepsi-diagnose er i fullt arbeid, men 70 prosen er anfallsfrie med medisiner.
Opplever mestring på jobb
– Man kan jobbe selv om man ikke er anfallsfri, sier hun og peker på at tilretteleggingene ikke nødvendigvis trenger å være så store. For hennes del var det ikke så mye som skulle til.
-På jobb opplever vi mestring og bidrar i fellesskapet. På jobb er vi en del av det sosiale livet og er likeverdige med kolleger. Man må fylle livet med meningsfulle opplevelser, epilepsien må få minst mulig plass, sier Therese.
Hun utdyper disse synspunktene i et blogginnlegg på Epilepsiforbundets nettside. Epilepsiforbundet er medlem av hjernerådet.