Hjernerådet og flere andre aktører er invitert til partnerskap med Helsedirektoratet for å følge opp hjernehelsestrategien, bl.a. Kommunenes Sentralforbund, de regionale helseforetakene og Funksjonshemmede Fellesorganisasjon. 

Hjernerådet invitert til partnerskap om hjernehelse

Helsedirektoratet har nå invitert Hjernerådet til å delta i partnerskap for oppfølgingen av regjeringens hjernehelsestrategi. –Dette er gledelig. Utfordringene på hjerneområdet er store, og det haster med å sette strategien ut i livet, sier daglig leder Aud Kvalbein i Hjernerådet.

Regjeringen lanserte i desember 2017 Norges første hjernehelsestrategi. Dette er også den første i sitt slag i Europa. Nå skal strategien følges opp, og regjeringen har gitt Helsedirektoratet oppdraget.

Direktoratet ønsker å få en samordnet innsats for bedre hjernehelse i befolkningen.

«Det er mange aktører på hjernehelseområdet, og mange samarbeidsarenaer er lite samordnet, skriver de i invitasjonsbrevet. Til partnerskapsgruppen har de invitert Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune, representanter fra de regionale helseforetakene, Hjernerådet, Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Unge funksjonshemmede. I tillegg deltar selvsagt Helsedirektoratet.

Hjernehelse er et nytt begrep i Norge, men det har vært brukt i utlandet i mange år. I Hjernens år 2015 innførte Hjernerådet dette begrepet i Norge. Hjernerådet var også en svært aktiv pådriver for at regjeringen skulle lage en hjernehelsestrategi for mer forskning, bedre behandling og oppfølging av mennesker som opplever skade og sykdom i hjernen. Ca. 30 prosent av befolkningen vil oppleve dette i løpet av livet. Skade og sykdom i hjernen er vanligste årsak til uførhet i verden, og nest vanligste årsak til død.

Mange hjernesykdommer kommer med alderen. Med økt alder i befolkningen vil derfor forekomsten av hjernesykdommer tilta. Men skade og sykdom i hjernen kan også opptre tidlig i livet. Da blir mange funksjonshemmet for resten av livet og må leve med kronisk sykdom.

Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) angir retning for forebyggende tiltak, helse- og omsorgstjenester og forskning. Strategien har fire målområder med delmål og peker ut retning for å nå målene. Dette skal være grunnlag for politiske veivalg og tiltak.

Det første møtet i Partnerskapsgruppen for oppfølging av Hjernehelsestrategien er 11. juni.