– Hjernehelse er et underprioritert område med behov for opprustning. Det er et gap mellom pasientenes behov og faktisk helsetilbud, sa Henrik Peersen, Hjernerådets styreleder, til nevrologene samlet på Nevrodagene.


PUBLISERT 17.3.2018

Snakk om hjernehelse – snakk om hjernesaken

Hjernehelsestrategien var tema da flere hundre nevrologer fra hele landet var samlet til Nevrodagene i Oslo 12.-16.mars. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen åpnet dagene med å gjennomgå regjeringens strategi. Hjernerådet fikk også ordet på åpningsdagen og snakket om temaet «I kjølvannet av Hjernehelsestrategien».

Det siste året har det skjedd mye på hjernehelse-feltet. Statusrapport for hjernehelse kom for ett år siden. Den avdekket så mye at regjeringen skjønte de måtte ta tak. Og i desember forelå landets første nasjonale strategi for hjernehelse, som også er Europas første i sitt slag. Nå må den følges opp.

Hjernerådet er invitert til partnerskap

– Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppgave å lage en handlingsplan for oppfølging av hjernehelsestrategien. Og Hjernerådet er invitert til partnerskap for oppfølgingen, fortalte Hjernerådets styreleder Henrik Peersen. Selv inviterte han nevrologene til samarbeid.

– For det første er det viktig at vi snakker enkelt. Når kreftmiljøet kan snakke om kreftsaken, så må vi kunne snakke om hjernesaken. Snakk om hjernesaken. Snakk om hjernehelse. Kall det du arbeider med, for hjerneskader og hjernesykdom, oppfordret han og viste bl.a. til at Kiwi nå driver en annonsekampanje der de snakker om hjerneføde. –Kan andre være enkle i språket, må vi også kunne være det.

Men Peersen oppfordret også til å komme med innspill til konkrete tiltak som det nå må tas tak i for å bedre hjernehelsen i den norske befolkningen.

Kjente verktøy – nye verktøy

– Vi har kjente verktøy som registre, pasientforløp, retningslinjer, kvalitetsindikatorer, ParkinsonNet-modellen og bevilgninger til forskning. Men hva med nye verktøy og innovasjon? Hva slags utstyr og behandling har vi ikke? Hvordan kan vi få implementert ny kunnskap i utdanningsløpene? Har noen nye modeller for samarbeid og oppfølging av pasienter? Hvordan jobber vi for økt tverrfaglighet i nevrologien? Hvordan får vi til økt kompetanse og opprustning i kommunene? Og hvilket nordisk og internasjonalt samarbeid bør det satses mer på? spurte Henrik Peersen.

Hjernerådet møter mer politisk interesse nå enn tidligere. Samtidig ser vi at mange politikere mangler kunnskap på feltet. De er rett og slett ikke helt klar over hvor store utfordringene på hjerneområdet er. Over 30 prosent av folket får en hjernesykdom i løpet av livet. Hjernesykdom og skade er den vanligste årsaken til uførhet og den nest vanligste til død.

Økte forventninger

– I kjølvannet av Hjernehelsestrategien vil alle aktører på feltet merke økte forventninger. Disse forventingene vil rettes mot politikerne, men også mot fagpersoner i spesialisthelsetjenesten, i kommunehelsetjenesten og i brukerorganisasjonene, påpekte Peersen.

Derfor oppfordret han sterkt til at hjernemiljøene står samlet, fremmer helheten og gjentar budskapet. -Vi kjemper sammen for hjernesaken for å fremme av befolkningens hjernehelse, understreket Henrik Peersen til Nevrodagene 2018.

Del artikkel