Det var en engasjert Ole Petter Ottersen som talte til Hjernerådets årsmøte om utfordringene knyttet til hjerneskader og hjernesykdommer. Styreleder Henrik Peersen satt på første rad og lyttet oppmerksomt.

Sammenlikner hjerneskader med klimatrusselen

Utfordringene fra hjernesykdommene framover kan sammenliknes med klimautfordringene.
-Dere må formidle til politikerne hvilke enorme dimensjoner hjernesykdommene har, sa Ole Petter Ottersen da han talte til Hjernerådets årsmøte. 

De siste 25 årene har død med årsak i hjernesykdommer økt med nesten 37 prosent. Kostnadene knyttet til hjerneskader og hjernesykdommer i Europa er på utrolige 336 milliarder euro per år, like mye som Tysklands nasjonalbudsjett. De dyreste sykdommene er demens (105 mrd. euro), hjerneslag (64 mrd. euro) og hodepine (43 mrd. euro).

Enda større problem framover

– Hjernesykdommer representerer i dag store belastninger, men disse blir enda større framover. Årsaken er at det blir flere mennesker i verden, dessuten at befolkningen blir eldre, fremholdt Ottersen. Utfordringene øker til tross for at det for eksempel er færre som nå får hjerneslag. Sammenlikningen mellom hjernesykdommer og klimaet hadde Ottersen fra presidenten i European Academy of Neurology (EAN).

Ole Petter Ottersen er rektor ved Karolinska Institutet og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo. Han talte til en lydhør forsamling av Hjernerådets medlemmer. Hjernerådet er en paraplyorganisasjon for brukerorganisasjoner og fagmiljø som arbeider med hjernen, hjerneskader og hjernesykdommer. Målsettingen er å få økt fokus på hjernen i samfunnet for å få til politiske endringer. Hjernerådet hadde årsmøte 6. mars.

– Helse dreier seg om politiske valg. Dette må dere få fram overfor dem som tar politiske beslutninger. Det er store helseulikheter, både i Norge og i verden. Men det må bli like tjenester til alle, gjentok en engasjert Ottersen flere ganger.

Legg vekt på kunnskap

Ole Petter Ottersen ivrer for mer kunnskap og undervisning.

– I Sverige har de Silviasøstre. Dette er sykepleiere som har fått spesialutdanning innen demens. Når de har denne kunnskapen i bunnen, møter de demensrammede pasienter på en helt annen måte, fortalte Ottersen. Silviasøstrene har sitt navn etter dronning Silvia. Hennes mor hadde demens.

– Utfordringene fra hjernesykdommene er så enorme at vi ikke kan løse dem nasjonalt. De må løses internasjonalt. Vi må tenke sammen for å løse gåtene. La oss også jobbe er i nordiske samarbeid, oppfordret Ottersen.

Råd til Hjernerådet

Ole Petter Ottersen han kom med mange råd til Hjernerådet:

• Informer om dimensjonene ved hjerneskader og hjernesykdommer og baser dere på oppdatert kunnskap. I dag har vi helt andre verktøy enn tidligere til å finne ut hvor sykdomsbyrdene er store. Hjernesykdommene peker seg ut.
• Få politikerne i tale. Understrek for dem at helse er politiske valg, og at de kan gjøre noe med utfordringene.
• Lytt til pasientorganisasjonene. Det er pasientene som er eksperter på sin egen sykdom.
• Skap entusiasme for hjerneforskningen. Forskning må være nr. 1 og forebygging nr. 2.
• Få opp statusen på forskning om bedre behandling og på kliniske studier. I dag har dette dessverre ofte lavstatus
• For forskning og utdanning er også implementering et nøkkelord. Kompetansen må ut der pasientene er. Og ikke glem at forskningen trenger tilgang på pasientdata.
• Husk at helsetjenestene skal tilby lik behandling til alle. Helseulikheter er en av de største utfordringene i dagens samfunn.