Rapporten skal være ferdig i desember og danne grunnlag for å vurdere behovet for en nasjonal hjerneplan. Seniorrådgiver Inger Huseby skal skrive rapporten. På bildet er hun flankert av fra venstre: Anne Hege Aamodt (Norsk Nevrologisk Forening), Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen (Helsedirektoratet), Magne Henriksen (Hjernerådets styre), avdelingsdirektør Anne Stina Nordmo (Helsedirektoratet), Henrik Peersen (Hjernerådets styre), Hanne Flinstad Harbo (Hjernerådets styreleder) og Aud Kvalbein (Hjernerådet, daglig leder).


PUBLISERT 24.5.2016

Nytt møte med Helsedirektoratet om norsk hjernehelse

– Statusrapporten om hjernehelse må ha fokus på hele nevrofeltet, ikke bare på enkeltdiagnoser. Dette var Hjernerådets hovedbudskap da rådet i dag hadde nytt møte med Helsedirektoratet om statusrapporten om hjernehelse i Norge. Denne rapporten er bestilt av statsråd Høie etter at en enstemmig stortingskomite i desember skrev inn en merknad i statsbudsjettet for 2016.

De siste 10-15 årene har hjerneforskningen gjort store fremskritt. Før det trodde man at hjernen var ganske statisk og ikke forandret seg. I dag er dette forlatt. Forskere ser at hjernen er formbar og fleksibel – hele livet. Det er allerede gjort oppdagelser som har fått stor betydning for pasienter. Mange hjerneforskere mener vi står foran mange oppdagelser i fremtiden som vil åpne nye dører for vår forståelse av hjernens funksjoner og hvordan vi kan helbrede og behandle hjernesykdommer. I dag er det også et mye større og riktigere fokus på at det går an å leve gode liv også når man lever med MS, Parkinson, ryggmargsskade, psykiske lidelser som har sin årsak i hjernen og nervesystemet osv. Disse perspektivene mener Hjernerådet nå må fokuseres sterkere. Derfor mener Hjernerådet at vi trenger en nasjonal hjerneplan.Nevrofeltet er stort og inkluderer mange sykdommer og tilstander. Nyere hjerneforskning viser at det er sammenhenger der sykdommer kan være årsak til hverandre og/eller forsterke hverandre. Noen tilstander kan fungere på tilnærmet samme måte og kan derfor f.eks. følge noe av det samme rehabiliteringsopplegget. Man kan se at samme sykdom kan variere i ulike aldersgrupper eller arte seg forskjellig på ulike stadier i sykdomsforløpet. Hjernerådet fremholder også at det er geografiske forskjeller i tilbudet til denne pasientgruppen som gjerne består av kronikere. Disse lever med sykdom og skader i hjernen og nervesystemet over år, for ikke å si hele livet. Kan vi få bedre behandling og oppfølging av disse kronikere, vil de for det første kunne leve bedre liv. For det andre vil norske helsekroner kunne brukes bedre og mer målrettet med bedre effekt. Mener Hjernerådet.

Direktoratet har startet arbeidet med statusrapporten som departementet har bestilt. Det blir også innhentet data og informasjon utenfra. Direktoratet ønsker også mer kjennskap til pasienters og brukeres opplevelse av kapasiteten og kvaliteten på tilbudene. Blant annet derfor arrangerer Hjernerådet et medlemsmøte i juni der medlemsorganisasjonene nettopp skal kunne komme med sine erfaringer og innspill til Direktoratets arbeid med statusrapporten for norsk hjernehelse.

Styrelederen i Norsk Nevrologisk Forening var med på møtet etter egen henvendelse til Direktoratet.

Del artikkel