– Når mennesker lever med sine kroniske sykdommer over mange år, blir deres helsetap stort, sa Hjernerådets styreleder Hanne F. Harbo (nr. 3 fra venstre) under det helsepolitiske toppmøtet under Arendalsuken 15.-20. august 2016.


PUBLISERT 19.8.2017

Hjernerådet på Arendalskonferansen: Kronikerne må få et bedre tilbud

-De kronisk syke har tapt i prioriteringsdebatten – så langt. Vi har en klassedelt behandling der akuttpasientene kommer raskt til, mens kronikerne blir overlatt til ventelister og knapp tid for oppfølging. Dette må vi ha endret.

Hjernerådets styreleder Hanne F. Harbo var klar i talen på det helsepolitiske toppmøtet under Arendalsuken 15.-20. august. Der understreket hun sterkt kronikernes behov. Når mennesker lever med sine kroniske sykdommer over mange år, blir deres helsetap stort. Dette må også være en viktig del av prioriteringsdebatten, sa Harbo.

På denne debatten under Arendalsuken møtte viktige helsepolitikere som statsråd Bent Høie og stortingspolitikerne Torgeir Michalsen (Ap), Kjersti Toppe (Sp) og Olaug Bollestad (KrF). Temaet for toppmøtet var meldingen om prioriteringer i helsetjenestene som regjeringen har lagt fram, og som Stortinget skal behandle i løpet av høsten.

Store behov

I debatten orienterte Hjernerådets leder om at én av tre nordmenn vil få en hjernesykdom i løpet av sitt liv, det vil si en sykdom i hjernen eller nervesystemet. Dessuten går 25-30 prosent av helsebudsjettene til å dekke kostnader knyttet til hjernesykdommer. Dette er tall som er godt dokumentert både i europeiske og norske studier.

Anne Kristne Bergem, som er leder av Norsk psykiatrisk forening, la inn over politikerne de store behovene i psykiatrien. Hun var dessuten opptatt av brukermedvirkning, at man må lytte til pasientenes utfordringer, samtidig som man må være klar over at noen kan ønske en behandling der en mangler dokumentasjon for effekten. Norsk psykiatrisk forening er for øvrig en av Hjernerådets 43 medlemsorganisasjoner. Nyere forskning viser at flere psykiatriske lidelser har med hjernen å gjøre.

Bergem og Harbo fikk støtte, ikke minst fra stortingspolitiker Olaug Bollestad. – Lytt til de to kvinnene, understreket Bollestad. Det var Dagens medisin som hadde regien for det helsepolitiske toppmøtet, stødig ledet av redaktør Markus Moe.

-Jeg er mer enn ett MS-attakk

Fire av Hjernerådets medlemsorganisasjoner arrangerte under Arendalsuken en egen debatt om kronikerne, kalt «Hjernen er toppen av kroppen, men langt nede på prioriteringslisten.»

-Jeg er mer enn et MS-attakk, var statementet Gudrun Østhassel åpnet denne debatten med. Hun har selv diagnosen MS og ønsker at helsetjenestene skal se hele hennes liv, ikke bare hennes diagnose.

Gudrun vant stort gehør hos paneldeltakerne, som bl.a. besto av stortingspolitikerne Kristin Ørmen Johnsen (H), Freddy de Ruiter (Ap) og Olaug Bollestad (KRF). For øvrig deltok professor Ole Frithjof Norheim, som har ledet Prioriteringsutvalget, Hjernerådets styreleder Hanne Harbo og generalsekretæren i Parkinsonforbundet Magne Fredriksen. Panelet var på ulike vis enige om at kronikerne nå måtte løftes.

Bruk sjansen dere nå har

-Uansett hvem som sitter i regjeringen må vi få til dette, sa Olaug Bollestad.

-Vi må ha mer fokus på kronikerne. Det må settes av flere midler til hjerneforskning, understreket Kristin Ørmen Johnsen. – Men vi kan begynne å designe pakkeforløp med en gang for å gi systematisk god behandling til alle.

Hanne F. Harbo var glad for at pakkeforløpene ble nevnt. – Hjernesykdommene og kronikerne trenger et skikkelig løft. Vi må nå få en hjerneplan.

– Jeg tror egentlig det er politisk vilje til å løfte kronikerne, mente Freddy de Ruiter.

– Det er et klasseskille mellom blålysmedisinen, som tilbys akuttpasienter, og den oppfølging som tilbys kronikerne, understreket Magne Fredriksen.

– Kronikerne går ofte under radaren i mediene. Men bruk nå sjansen dere har ved behandlingen av Prioriteringsmeldingen i Stortinget til å fokusere, oppfordret Ole Frithjof Norheim politikerne.

Så spørs det hvordan veien går fra vilje til handling framover. Denne debatten var arrangert av MS-forbundet, CP-foreningen, Norges Parkinsonforbund og Norsk epilepsiforbund.

Del artikkel