Scroll Top

Panelet av stortingspolitikere fra venstre: Torgeir Micaelsen (Ap), Kari Kjønaas Kjos (FrP), Tone Wilhelmsen Trøen (H), Olaug Bollestad (KrF), Karin Andersen (SV), Kjersti Toppe (Sp) og Camilla Hille, rådgiver for Venstres stortingsrepresentant Ketil Kjenseth.


PUBLISERT 9.6.2017

Det trengs et løft for hjernesykdommene – stortingspolitikerne utfordret

-Vi må få til et løft for hjernesykdommene, slik vi for noen år siden gjorde det for hjerte-kar-sykdommer. Vi klarte vi det den gang, og det har virket. Nå må vi kunne klare å gjøre det samme for hjernesykdommene og befolkningens hjernehelse.
Dette sa stortingsrepresentant Olaug Bollestad på et møte denne uken der de politiske partiene på Stortinget ble spurt om hva de vil gjøre de neste fire årene med de store utfordringene på hjernehelseområdet. Møtet ble arrangert av Afasiforbundet og LHL Hjerneslag, som begge er medlem av Hjernerådet. Over 30 prosent av befolkningen får en hjernesykdom i løpet av livet.

De to arrangørene hadde gått igjennom stortingsprogrammene for alle partiene for neste fireårs-periode. Det er ikke veldig oppløftende lesing når det gjelder hjernehelseområdet. Men som generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag sa det: -Det går an å gjøre mer enn det som står i partiprogrammene!

Kari Kjønaas Kjos, lederen av Stortingets Helse- og omsorgskomite (FrP), påpekte at partiprogrammer ikke kan omtale alle sykdomsdiagnoser og hva partiene vil gjøre med hver enkelt diagnose. Man må ha et helhetlig blikk.

I en kommentar fra salen sa daglig leder Aud Kvalbein i Hjernerådet seg enig med Kjønaas Kjos i dette: -Men hvorfor har dere da ikke det helhetlige blikket på hjernefeltet i partiprogrammene når utfordringene er så store? Og hvorfor skriver dere selv avisinnlegg om enkeltdiagnoser og ikke om de helhetlige hjernehelseutfordringene, utfordret hun og viste til to nylige avisinnlegg.

Møtet ble arrangert av Afasiforbundet her representer med sin styreleder Hogne Jensen til venstre og LHL Hjerneslag representert med generalsekretær Tommy Skar.

Stortingspolitikerne var mye samstemte i utfordringene fra hjernefeltet og støttet utarbeidelsen av en nasjonal hjernestrategi som statsministeren nå har annonsert.

Torgeir Micaelsen fra Ap understreket behovet for et nasjonalt kraftsenter for hjerneforskning. Dette ville han legge til Trondheim og Akershus. Høyres Tone Wilhelmsen Trøen pekte på behovene ved akutte hjernesykdommer som hjerneslag, men var samtidig mest bekymret for livet som kommer etter den akutte sykdomsfasen når pasienten skal tilbake til livet og hverdagen. Behovet for rehabilitering er stort, og folk må få de samme tilbudene over hele ladet, påpekte hun. KrFs Olaug Bollestad viste til løftet som ble gjort for noen år siden for hjerte-kar-sykdommer. Det har ført til at færre i dag plages med disse sykdommene. Hun hadde derfor stor tro på at et løft og en satsing på hjernesykdommer ville gi det samme resultatet. Karin Andersen fra SV understreket hvor viktig det er å forebygge hjernesykdommer og ha universell utforming i hele samfunnet, slik at de med funksjonsnedsettelser bl.a. på grunn av hjernesykdommer, blir bedre inkludert og integrert. Kjersti Toppe fra Senterpartiet pekte på behovene i ambulansetjenesten. Mens befolkningen er økt med 14 prosent, er antall ambulanser redusert med 14 prosent. Når det gjelder hjerneslag, teller sekunder og minutter. Camilla Hille, rådgiver for Venstre på Stortinget og varaordfører i Ski kommune, viste til at noe så «kjedelig» som kommunereformen ville få betydning også for hjernesykdommer. Større kommuner vil bety bedre samordningen i helsetjenestene og skape mer «sømløse» tilbud for folk, mente hun.

Møtet var godt besøkt av fagfolk, hjerneslagspasienter, pårørende, organisasjonsmennesker og andre interesserte. Den engasjerte forsamlingen stilte spørsmål og kommenterte stortingspolitikernes innlegg aktivt. Det blir spennende å se hvordan partiene følger opp de neste fire årene. For det er ingen tvil om at behovet for større satsing på befolkningens hjernehelse er påtrengende.

Del artikkel