.

Høringsuttalelser

2017: Høringsnotat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om regjeringens forslag til statsbudsjett 2018

2016-tall fra det internasjonale prosjektet «Global Burden of Disease» viser at hjernesykdommer står for halvparten av sykdomsbelastningen i Norge. Hjernerådet er glad for at regjeringen kommer med en hjernehelsestrategi i desember 2017, men det er ikke satt av penger til å følge opp strategien. Mange hjernesykdommer har fortsatt ukjent årsak, derfor må hjerneforskningen økes. Hjernerådet vil at arbeidet med rehabilitering trappes opp. Det er også behov for økt kompetanse om hjernesykdom i kommunehelsetjenesten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om Rapport fra Helsedatautvalget. Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Hjernerådet mener at helsedata ikke blir utnyttet godt nok for å fremme bedre forskning, behandling, diagnostikk og forebygging av pasienter. Hjernerådet støtter forenklete regler for forskning på data fra helseregistre. Personvern, informert samtykke og brukermedvirkning må likevel gis bred plass. Hjernerådet mener at brukermedvirkning er underkommunisert i rapporten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Hjernerådet påpeker at breddekompetanse er nødvendig for at kommunene skal kunne møte mennesker med sammensatte behov og støtter veilederen på dette punkt. Men da må det også stå at «strategisk kompetanseplanlegging skal benyttes..» Å si bare «bør», blir for svakt. Hjernerådet erfarer at norsk helsepersonell har for lite kunnskap om hjernen og hjernesykdommer. Våre medlemmer melder at tilbudet til mennesker med hjernesykdommer varierer betydelig. Det er derfor stort behov for kompetanseutveksling. LES DOKUMENTET


2017: Høring om del 2 om Nasjonale retningslinjer om demens

Hjernerådet støtter at det nå ikke skal bli satt en absolutt aldersgrense for utredning i spesialisthelsetjenesten, men dette kommer ikke tydelig fram i alle formuleringene i retningslinjene. Hjernerådet støtter at det nå er tatt inn et kapittel om lindrende behandling, smertebehandling og omsorg ved livets slutt. LES DOKUMENTET


2016: Høringsnotat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om regjeringens forslag til statsbudsjett 2017

Forslag til statsbudsjett 2017 skriver så å si ingenting om utfordringene fra hjernesykdommene. Hjernerådet mener at pasientgrupper må være likeverdige og ber komiteen prioritere hjernesykdom høyere. Det trengs en helhetlig forståelse av hjernesykdom, for ikke sjelden har disse noe med hverandre å gjøre. I tråd med forskningen understreker Hjernerådet at mange psykiatriske lidelser er hjernesykdom. Det må lages pasientforløp for ulike hjernesykdommer, og spesialisert rehabilitering må fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om del 1 om Nasjonale retningslinjer om demens

Hjernerådet understreker at demenssykdom ofte kan ha sammenheng med annen hjernesykdom, som hjerneslag, Parkinson, epilepsi, MS osv. Dette må komme fram på opplæringskurs. Kontinuerlig utdanning av helsepersonell som behandler demensrammede, er nødvendig.  Hjernerådet vil fraråde at man lager aldersgrenser for utreding. Det er det kliniske bildet som må være styrende for behov for spesialisthelsetjeneste, ikke alder. LES DOKUMENTET


2016: Høring om Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Hjernerådet mener at det er bra at myndighetene vil lage en felles nasjonal strategi for persontilpasset medisin i en tidlig fase av dette arbeidet. Målet er å få likeverdige tilbud til befolkningen. Man må få et bedre samarbeid på tvers av fagdisipliner. Regelverk som hindrer samarbeid mellom basalforskere og klinikere, må endres. Hjernerådet savner at pasienter med nevrologiske lidelser blir sett på som en prioritert gruppe for persontilpasset medisin, siden denne pasientgruppen er stor. LES DOKUMENTET


2016: Høring om Melding St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering

Hjernerådet mener hjernesykdommene fyller alle prioriteringskravene i meldingen. De oppfyller nyttekriteriet siden aktuelle tiltak vil gi reduksjon i smerter, og fysisk og psykisk funksjonsforbedring.  Moderate ressurser gir gode og store resultat.  Hjernesykdommene fyller alvorlighetskriteriet siden disse sykdommene har høy risiko for død og funksjonstap. Hjernesykdommer er ofte kroniske, og kronikerne er nedprioritert i helsetjenesten. LES DOKUMENTET

Del artikkel