.

Høringsuttalelser

 

10. oktober 2019: Høringsnotat om statsbudsjett 2020 til Stortingets Helse- og omsorgskomite.

Heller ikke i år satser regjeringen på hjernehelse i sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Det siste og egentlig eneste beløpet som har ligget i statsbudsjettet knyttet til hjernehelsestrategien, er penger til FKB-senter som ble lagt inn i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Dette ble til hjerneforskningssenteret Neuro-SysMed i Bergen som åpner 17. oktober. I notatet peker Hjernerådet på det store utfordringsbildet knyttet til hjernens sykdommer. LES NOTATET


09. oktober 2019: Høringsnotat til Stortinget om Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Psykisk helse er hjernehelse, påpeker Hjernerådet i notat om regjeringens opptrappingsplan for barns og unges psykiske helse. Planen nevner ikke hjernen, selv om forskningen i dag ser mer og mer på sammenhengen hjerne-psykisk helse. Våre opplevelser endrer hjernen hver dag. Endringene kan være små, men de betyr noe over tid, eller hvis en person er genetisk sårbar. Fokus på dette vil gi bedre tiltak for god psykisk helse, sier Hjernerådet i notat til Stortinget. LES NOTATET


09. oktober 2019: Brev til Kunnskapsdepartementet om hjernehelse i Horizon Europe

Europakommisjonen har bedt sine medlemsland gjøre en nasjonal prioritering av satsingsområder for forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon Europe. Velg «Brain Health», oppfordrer Hjernerådet i brev til Kunnskapsdepartementet. Hjernesykdom står får en fjerdedel av dødeligheten i Norge, og en tredjedel av uførhet og sykelighet. 179 millioner europeere har hjernesykdom, og det koster EU-landene nesten 800 milliarder årlig, sier Federation of European Neuroscience Societies. LES NOTATET


29. september 2019: Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om handlingsplan for kliniske studier.
Bare 6 prosent av legemiddelindustriens kliniske studier gjelder hjernesykdom, og det er et klart behov for å få flere slike studier. Også uavhengige kliniske studier initiert av foretak og akademia må økes, siden disse belyser problemstillinger som er mindre aktuelle for industrien. Brukermedvirkning i kliniske studier er spesielt viktig ved hjernesykdom. Både brukerrepresentanter og helsepersonell må skoleres i brukermedvirkning. LES NOTATET

03. september 2019: Høringssvar på høring om retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.

Tid er hjerneceller! Rask hjelp er avgjørende ved hjerneslag, derfor må infrastrukturen være tilstrekkelig utbygd  og vi må ha gode nasjonale retningslinjer. Hjernerådet støtter forslaget om utvidet tidsvindu for trombektomi (blodproppfisking) slik at det vil gjelde i 6-24 timer etter symptomdebut. Denne utvidelsen i nasjonale retningslinjer, må ha som mål at det skal bli så like tilbud som mulig over hele landet. LES DOKUMENTET


29. august 2019: Høringsnotat om Pårørendestrategien

Hjernesykdom rammer hele livet, sykdommene er ofte ikke dødelige, og pårørende kan defor ha omsorgsansvar i svært mange år. Dette gjelder spesielt pårørende til barn og unge med medfødt eller ervervet hjerneskade eller hjernesykdom. Hyppigheten av hjernesykdom og de store samfunnsmessige kostnadene tilsier at vi må ha robuste systemer for ivaretakelse av pårørende, ikke minst for at yrkesaktiviteten skal kunne opprettholdes så langt det er mulig. LES BREVET


27. mai 2019: Brev til Stortinget om ambulanse

Hjernerådet støtter LHL, LHL Hjerneslag og Ambulanseforbundet i kravet om å forskriftsfeste responstid for ambulanse ved utrykning. LES


22. mai 2019: Høringsnotat om Prioriteringsmeldingen

Hjernerådet har mange medlemmer med omfattende og alvorlige funksjonsvansker og ønsker at det settes fokus på hvilke tiltak som må til for å skape morgendagens helsetjenester også for de med komplekse og langvarige behov relatert til kommunehelsetjenesten. Vi mener det bør tilstrebes en større tetthet av faglært personell som bedre kan ivareta behovene til brukerne.  LES BREVET


5. mai 2019: Høringsnotat om Folkehelsemeldingen

God hjernehelse er god folkehelse, og hjernesykdom burde derfor vært omtalt i Folkehelsemeldingen på lik linje med andre sykdommer som har stor betydning for folks helse. Hjernerådet påpeker også at hjernesykdom er ikke-smittsom sykdom (NCD) som bl.a. kreft, diabetes og psykiske lidelser. LES BREVET


2019: Innspill til statsministeren om revidert nasjonalbudsjett 2019

Hjernerådets innspill til revidert nasjonalbudsjett 2019 er skrevet som et brev til statsministeren med kopi til helseministeren. Erna satset friskt på hjernehelse for to år siden. Nå etterlyser Hjernerådet handling og peker særlig på behovet for å utvikle pakkeforløp for flere hjernesykdommer og etablere et Norsk hodepinesenter etter modell av Dansk hovedpinecenter. LES BREVET


2019: Høringsuttalelse om forslag til nasjonal faglig retningslinje for medisinutdanningen

Den store sykdomsbyrden knyttet til hjernesykdommer må reflekteres i medisinutdanningen. Hjernesykdom gir oss økende utfordringer framover, og Hjernerådet mener at leger har for lite kompetanse her. Mange hjernepasienter har kroniske sykdommer og skader, og en betydelig grad av komorbiditet, dvs. mange sykdommer samtidig. I tillegg til sin hjernesykdom får mange angst, depresjon og livsstilssykdom. Nyutdannede leger må kunne identifisere og følge opp komorbiditet ved kronisk hjernesykdom. LES DOKUMENTET


2019: Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om statsbudsjett 2020

Regjeringen la i desember 2017 fram Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024). To år av strategiens virketid har nå gått uten særlig spor i statsbudsjettet. I 2020-budsjettet er det viktig at regjeringen viser at den vil satse på hjernehelse og på store pasientgrupper som trenger bedre behandling og oppfølging. LES DOKUMENTET


2018: Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om oppdragsbrevene 2019

Helse- og omsorgsdepartementet sender hver januar ut oppdragsbrev til Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om hva de skal arbeide med i løpet av året som kommer. Hjernerådet sendte høsten 2018 inn sine innspill til disse oppdragsbrevene som skal sendes ut i januar 2019. LES DOKUMENTET


2018: Brev til helseministeren om behandling av hjerneslagpasienter

Åtte organisasjoner, blant disse Hjernerådet, har skrevet brev til helseministeren og pekt på at det er ca. 12 000 nordmenn som får hjerneslag hvert år, omtrent det samme antallet som får hjerteinfarkt. Men oppfølgingen av disse to pasientgruppene er høyst forskjellig. Organisasjonene ber om at vi får hjerneintervensjon og hjerneovervåkning, slik vi i mange år har hatt hjerteintervensjon og hjerteovervåkning.  LES DOKUMENTET


2018: Uttalelse til Helse Sørøst om deres utviklingsplan 2035

Hjernerådet peker på at hjernehelse er et overgripende felt som bør vektlegges i en rekke spesialiteter, som nevrologi, psykiatri, geriatri m.m. Hjernerådet er positiv til brukerstyrte poliklinikker som kan gi kontroller ut fra pasientenes behov, og mener at pasienter med for eksempel epilepsi og hodepine egner seg som pilotprosjekter. Spesielt hjernehelsepasienter vil profittere på alternative kommunikasjonsformer som elektroniske meldinger, for å kompensere for forflytningsvansker og kognitive problemer. LES DOKUMENTET


2018: Notat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om Statsbudsjett 2019

Hjernerådet peker på at regjeringen ikke følger opp sin egen nasjonale hjernehelsestrategi i dette budsjettet. I stedet kutter de midler til informasjon om nevrologiske sykdommer og skader. Hjernerådet ber om at disse tre info-millionene legges tilbake igjen. Hjernerådet ber også Stortinget styrke hjerneforskningen og satse på et Norsk hodepinesenter for de med kronisk migrene og komplisert hodepine. LES DOKUMENTET


2018: Uttalelse om helseforetakenes utviklingsplaner: Fokuser på hjernehelse, utfordrer Hjernerådet.

Hjernerådet oppfordrer helseforetakene til å vektlegge hjernehelse i sine  utviklingsplaner. Det er stort behov for å bygge opp og ta vare på spesialkompetanse, styrke forskning og etablere gode pasientforløp; samt inkludere bruker- og pårørenderepresentanter i arbeidet. LES DOKUMENTET


2018: EBC-uttalelse til EU om sterkere vektlegging av helseforskning framover

Hjernerådet har sammen med store europeiske nevro-organisasjoner og nasjonale hjerneråd støttet initiativet til European Brain Council (EBC) om sterkere satsing på helseforskning i EU i tiden framover.  Er vi på vei «towards a future with underfunded health research?» spør EBC. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om Pakkeforløp for psykisk helse og rus, gravide og rusmidler

Hensynet til barnehjernen må være sterkere enn den nå er i Pakkeforløp for psykisk helse og rus, gravide og rusmidler. Hjernerådet ønsker å sikre barnets hjerne en optimal start på sin utvikling, bl.a. ved god informasjon til den gravide og tilstrekkelig tid på barselavdelingen. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

«På liv og død» gir et viktig løft for palliasjon av mennesker i livets siste fase. Men NOU-en er uklar om barn med alvorlige og medfødte lidelser. Begrepet habilitering må ikke fjernes og erstattes med palliasjon i lovteksten. Habilitering med tilpassede tiltak for aktivitet og deltakelse er viktig, også om livet er kort. Hjernerådet mener habilitering og palliasjon kan skje parallelt. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om Pakkeforløp for psykisk helse og rus, med særlig vekt på barn og unge

Pakkeforløp for psykisk helse og rus fordrer økt kompetanse i kommunehelsetjenesten om vurdering og oppfølging av pasienter. Økt kompetanse er nødvendig for at pakkeforløpet skal fungere etter intensjonen og gi en reell kvalitetsheving, skriver Hjernerådet i sin høringsuttalelse. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om Utviklingsplan for Sunnaas sykehus HF mot 2035

Utviklingsplanen fremstår grundig og gjennomarbeidet i store trekk, med en analyse av det fremtidige utfordringsbildet i rehabiliteringsmedisin som Hjernerådet kan slutte seg til. Poengteringen av fokuset på det å leve med kronisk sykdom er i tråd med våre medlemmers tilbakemeldinger om ønsket fokus. Det savnes imidlertid en vektlegging av samhandlingen med bruker- og pårørendeorganisasjoner, involvering av brukerkonsulenter i klinisk arbeid og brukerperspektivet i forskningssammenheng. LES DOKUMENTET


2017: Høringsnotat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om regjeringens forslag til statsbudsjett 2018

2016-tall fra det internasjonale prosjektet «Global Burden of Disease» viser at hjernesykdommer står for halvparten av sykdomsbelastningen i Norge. Hjernerådet er glad for at regjeringen kommer med en hjernehelsestrategi i desember 2017, men det er ikke satt av penger til å følge opp strategien. Mange hjernesykdommer har fortsatt ukjent årsak, derfor må hjerneforskningen økes. Hjernerådet vil at arbeidet med rehabilitering trappes opp. Det er også behov for økt kompetanse om hjernesykdom i kommunehelsetjenesten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om Rapport fra Helsedatautvalget. Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Hjernerådet mener at helsedata ikke blir utnyttet godt nok for å fremme bedre forskning, behandling, diagnostikk og forebygging av pasienter. Hjernerådet støtter forenklete regler for forskning på data fra helseregistre. Personvern, informert samtykke og brukermedvirkning må likevel gis bred plass. Hjernerådet mener at brukermedvirkning er underkommunisert i rapporten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Hjernerådet påpeker at breddekompetanse er nødvendig for at kommunene skal kunne møte mennesker med sammensatte behov og støtter veilederen på dette punkt. Men da må det også stå at «strategisk kompetanseplanlegging skal benyttes..» Å si bare «bør», blir for svakt. Hjernerådet erfarer at norsk helsepersonell har for lite kunnskap om hjernen og hjernesykdommer. Våre medlemmer melder at tilbudet til mennesker med hjernesykdommer varierer betydelig. Det er derfor stort behov for kompetanseutveksling. LES DOKUMENTET


2017: Høring om del 2 om Nasjonale retningslinjer om demens

Hjernerådet støtter at det nå ikke skal bli satt en absolutt aldersgrense for utredning i spesialisthelsetjenesten, men dette kommer ikke tydelig fram i alle formuleringene i retningslinjene. Hjernerådet støtter at det nå er tatt inn et kapittel om lindrende behandling, smertebehandling og omsorg ved livets slutt. LES DOKUMENTET


2016: Høringsnotat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om regjeringens forslag til statsbudsjett 2017

Forslag til statsbudsjett 2017 skriver så å si ingenting om utfordringene fra hjernesykdommene. Hjernerådet mener at pasientgrupper må være likeverdige og ber komiteen prioritere hjernesykdom høyere. Det trengs en helhetlig forståelse av hjernesykdom, for ikke sjelden har disse noe med hverandre å gjøre. I tråd med forskningen understreker Hjernerådet at mange psykiatriske lidelser er hjernesykdom. Det må lages pasientforløp for ulike hjernesykdommer, og spesialisert rehabilitering må fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om del 1 om Nasjonale retningslinjer om demens

Hjernerådet understreker at demenssykdom ofte kan ha sammenheng med annen hjernesykdom, som hjerneslag, Parkinson, epilepsi, MS osv. Dette må komme fram på opplæringskurs. Kontinuerlig utdanning av helsepersonell som behandler demensrammede, er nødvendig.  Hjernerådet vil fraråde at man lager aldersgrenser for utreding. Det er det kliniske bildet som må være styrende for behov for spesialisthelsetjeneste, ikke alder. LES DOKUMENTET


2016: Høring om Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Hjernerådet mener at det er bra at myndighetene vil lage en felles nasjonal strategi for persontilpasset medisin i en tidlig fase av dette arbeidet. Målet er å få likeverdige tilbud til befolkningen. Man må få et bedre samarbeid på tvers av fagdisipliner. Regelverk som hindrer samarbeid mellom basalforskere og klinikere, må endres. Hjernerådet savner at pasienter med nevrologiske lidelser blir sett på som en prioritert gruppe for persontilpasset medisin, siden denne pasientgruppen er stor. LES DOKUMENTET


2016: Høring om Melding St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering

Hjernerådet mener hjernesykdommene fyller alle prioriteringskravene i meldingen. De oppfyller nyttekriteriet siden aktuelle tiltak vil gi reduksjon i smerter, og fysisk og psykisk funksjonsforbedring.  Moderate ressurser gir gode og store resultat.  Hjernesykdommene fyller alvorlighetskriteriet siden disse sykdommene har høy risiko for død og funksjonstap. Hjernesykdommer er ofte kroniske, og kronikerne er nedprioritert i helsetjenesten. LES DOKUMENTET

Høringsuttalelser

2019: Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om statsbudsjett 2020

Regjeringen la i desember 2017 fram Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024). To år av strategiens virketid har nå gått uten særlig spor i statsbudsjettet. I 2020-budsjettet er det viktig at regjeringen viser at den vil satse på hjernehelse og på store pasientgrupper som trenger bedre behandling og oppfølging. LES DOKUMENTET


2018: Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om oppdragsbrevene 2019

Helse- og omsorgsdepartementet sender hver januar ut oppdragsbrev til Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om hva de skal arbeide med i løpet av året som kommer. Hjernerådet sendte høsten 2018 inn sine innspill til disse oppdragsbrevene som skal sendes ut i januar 2019. LES DOKUMENTET


2018: Brev til helseministeren om behandling av hjerneslagpasienter

Åtte organisasjoner, blant disse Hjernerådet, har skrevet brev til helseministeren og pekt på at det er ca. 12 000 nordmenn som får hjerneslag hvert år, omtrent det samme antallet som får hjerteinfarkt. Men oppfølgingen av disse to pasientgruppene er høyst forskjellig. Organisasjonene ber om at vi får hjerneintervensjon og hjerneovervåkning, slik vi i mange år har hatt hjerteintervensjon og hjerteovervåkning.  LES DOKUMENTET


2018: Uttalelse til Helse Sørøst om deres utviklingsplan 2035

Hjernerådet peker på at hjernehelse er et overgripende felt som bør vektlegges i en rekke spesialiteter, som nevrologi, psykiatri, geriatri m.m. Hjernerådet er positiv til brukerstyrte poliklinikker som kan gi kontroller ut fra pasientenes behov, og mener at pasienter med for eksempel epilepsi og hodepine egner seg som pilotprosjekter. Spesielt hjernehelsepasienter vil profittere på alternative kommunikasjonsformer som elektroniske meldinger, for å kompensere for forflytningsvansker og kognitive problemer. LES DOKUMENTET


2018: Notat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om Statsbudsjett 2019

Hjernerådet peker på at regjeringen ikke følger opp sin egen nasjonale hjernehelsestrategi i dette budsjettet. I stedet kutter de midler til informasjon om nevrologiske sykdommer og skader. Hjernerådet ber om at disse tre info-millionene legges tilbake igjen. Hjernerådet ber også Stortinget styrke hjerneforskningen og satse på et Norsk hodepinesenter for de med kronisk migrene og komplisert hodepine. LES DOKUMENTET


2018: Uttalelse om helseforetakenes utviklingsplaner: Fokuser på hjernehelse, utfordrer Hjernerådet.

Hjernerådet oppfordrer helseforetakene til å vektlegge hjernehelse i sine  utviklingsplaner. Det er stort behov for å bygge opp og ta vare på spesialkompetanse, styrke forskning og etablere gode pasientforløp; samt inkludere bruker- og pårørenderepresentanter i arbeidet. LES DOKUMENTET


2018: EBC-uttalelse til EU om sterkere vektlegging av helseforskning framover

Hjernerådet har sammen med store europeiske nevro-organisasjoner og nasjonale hjerneråd støttet initiativet til European Brain Council (EBC) om sterkere satsing på helseforskning i EU i tiden framover.  Er vi på vei «towards a future with underfunded health research?» spør EBC. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om Pakkeforløp for psykisk helse og rus, gravide og rusmidler

Hensynet til barnehjernen må være sterkere enn den nå er i Pakkeforløp for psykisk helse og rus, gravide og rusmidler. Hjernerådet ønsker å sikre barnets hjerne en optimal start på sin utvikling, bl.a. ved god informasjon til den gravide og tilstrekkelig tid på barselavdelingen. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

«På liv og død» gir et viktig løft for palliasjon av mennesker i livets siste fase. Men NOU-en er uklar om barn med alvorlige og medfødte lidelser. Begrepet habilitering må ikke fjernes og erstattes med palliasjon i lovteksten. Habilitering med tilpassede tiltak for aktivitet og deltakelse er viktig, også om livet er kort. Hjernerådet mener habilitering og palliasjon kan skje parallelt. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om Pakkeforløp for psykisk helse og rus, med særlig vekt på barn og unge

Pakkeforløp for psykisk helse og rus fordrer økt kompetanse i kommunehelsetjenesten om vurdering og oppfølging av pasienter. Økt kompetanse er nødvendig for at pakkeforløpet skal fungere etter intensjonen og gi en reell kvalitetsheving, skriver Hjernerådet i sin høringsuttalelse. LES DOKUMENTET


2018: Høringsuttalelse om Utviklingsplan for Sunnaas sykehus HF mot 2035

Utviklingsplanen fremstår grundig og gjennomarbeidet i store trekk, med en analyse av det fremtidige utfordringsbildet i rehabiliteringsmedisin som Hjernerådet kan slutte seg til. Poengteringen av fokuset på det å leve med kronisk sykdom er i tråd med våre medlemmers tilbakemeldinger om ønsket fokus. Det savnes imidlertid en vektlegging av samhandlingen med bruker- og pårørendeorganisasjoner, involvering av brukerkonsulenter i klinisk arbeid og brukerperspektivet i forskningssammenheng. LES DOKUMENTET


2017: Høringsnotat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om regjeringens forslag til statsbudsjett 2018

2016-tall fra det internasjonale prosjektet «Global Burden of Disease» viser at hjernesykdommer står for halvparten av sykdomsbelastningen i Norge. Hjernerådet er glad for at regjeringen kommer med en hjernehelsestrategi i desember 2017, men det er ikke satt av penger til å følge opp strategien. Mange hjernesykdommer har fortsatt ukjent årsak, derfor må hjerneforskningen økes. Hjernerådet vil at arbeidet med rehabilitering trappes opp. Det er også behov for økt kompetanse om hjernesykdom i kommunehelsetjenesten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om Rapport fra Helsedatautvalget. Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Hjernerådet mener at helsedata ikke blir utnyttet godt nok for å fremme bedre forskning, behandling, diagnostikk og forebygging av pasienter. Hjernerådet støtter forenklete regler for forskning på data fra helseregistre. Personvern, informert samtykke og brukermedvirkning må likevel gis bred plass. Hjernerådet mener at brukermedvirkning er underkommunisert i rapporten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Hjernerådet påpeker at breddekompetanse er nødvendig for at kommunene skal kunne møte mennesker med sammensatte behov og støtter veilederen på dette punkt. Men da må det også stå at «strategisk kompetanseplanlegging skal benyttes..» Å si bare «bør», blir for svakt. Hjernerådet erfarer at norsk helsepersonell har for lite kunnskap om hjernen og hjernesykdommer. Våre medlemmer melder at tilbudet til mennesker med hjernesykdommer varierer betydelig. Det er derfor stort behov for kompetanseutveksling. LES DOKUMENTET


2017: Høring om del 2 om Nasjonale retningslinjer om demens

Hjernerådet støtter at det nå ikke skal bli satt en absolutt aldersgrense for utredning i spesialisthelsetjenesten, men dette kommer ikke tydelig fram i alle formuleringene i retningslinjene. Hjernerådet støtter at det nå er tatt inn et kapittel om lindrende behandling, smertebehandling og omsorg ved livets slutt. LES DOKUMENTET


2016: Høringsnotat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om regjeringens forslag til statsbudsjett 2017

Forslag til statsbudsjett 2017 skriver så å si ingenting om utfordringene fra hjernesykdommene. Hjernerådet mener at pasientgrupper må være likeverdige og ber komiteen prioritere hjernesykdom høyere. Det trengs en helhetlig forståelse av hjernesykdom, for ikke sjelden har disse noe med hverandre å gjøre. I tråd med forskningen understreker Hjernerådet at mange psykiatriske lidelser er hjernesykdom. Det må lages pasientforløp for ulike hjernesykdommer, og spesialisert rehabilitering må fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten. LES DOKUMENTET


2017: Høring om del 1 om Nasjonale retningslinjer om demens

Hjernerådet understreker at demenssykdom ofte kan ha sammenheng med annen hjernesykdom, som hjerneslag, Parkinson, epilepsi, MS osv. Dette må komme fram på opplæringskurs. Kontinuerlig utdanning av helsepersonell som behandler demensrammede, er nødvendig.  Hjernerådet vil fraråde at man lager aldersgrenser for utreding. Det er det kliniske bildet som må være styrende for behov for spesialisthelsetjeneste, ikke alder. LES DOKUMENTET


2016: Høring om Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Hjernerådet mener at det er bra at myndighetene vil lage en felles nasjonal strategi for persontilpasset medisin i en tidlig fase av dette arbeidet. Målet er å få likeverdige tilbud til befolkningen. Man må få et bedre samarbeid på tvers av fagdisipliner. Regelverk som hindrer samarbeid mellom basalforskere og klinikere, må endres. Hjernerådet savner at pasienter med nevrologiske lidelser blir sett på som en prioritert gruppe for persontilpasset medisin, siden denne pasientgruppen er stor. LES DOKUMENTET


2016: Høring om Melding St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering

Hjernerådet mener hjernesykdommene fyller alle prioriteringskravene i meldingen. De oppfyller nyttekriteriet siden aktuelle tiltak vil gi reduksjon i smerter, og fysisk og psykisk funksjonsforbedring.  Moderate ressurser gir gode og store resultat.  Hjernesykdommene fyller alvorlighetskriteriet siden disse sykdommene har høy risiko for død og funksjonstap. Hjernesykdommer er ofte kroniske, og kronikerne er nedprioritert i helsetjenesten. LES DOKUMENTET

Del artikkel