Endelig – etter mange års arbeid – kan initiativtakerne holde hjernehelsestrategien i hendene. Her er et knippe nøkkelpersoner som har stått sentralt i arbeidet, fra venstre: Professor Hanne F. Harbo, tidligere styreleder i Hjernerådet (HR); overlege Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening og styremedlem i HR; helseminister Bent Høie; Henrik Peersen, styreleder i HR og generalsekretær i Epilepsiforbundet; Magne W. Fredriksen, styremedlem i HR og generalsekretær i Parkinsonforbundet; statssekretær Anne Grethe Erlandsen; Mona Enstad, tidligere styreleder i HR og generalsekretær i MS-forbundet. Foto: nyebilder.no

PUBLISERT 12.12.2017

Nasjonal hjernehelsestrategi – en milepæl for hjernehelsen

Hjernesykdommer står for halvparten av sykdomsbelastningen her i landet. Da må vi gjøre mye mer for at mennesker ikke skal få disse sykdommene. Og hvis de blir syke i hjernen, ryggmargen eller nervebanene, må de ha bedre behandling og oppfølging.

Dette har Hjernerådet sagt i flere år. Mange lobbymøter er holdt med politikere på Stortinget og i regjeringen. Endelig har anstrengelsene lyktes. I desember 2017 lanserte helseminister Bent Høie den aller første hjernehelsestrategien i Norge. Den er samtidig Europas første hjernehelsestrategi.

Moderne hjerneforskning forteller oss stadig mer om hjernen, som er den mest komplekse strukturen vi kjenner i universet. Hjernen er uerstattelig. Den er sete for personligheten til hver enkelt av oss. Det er derfor det er så viktig å arbeide for god hjernehelse.

Hjernesykdommer utbredt

Flere enn hver tredje nordmann vil få en hjernesykdom i løpet av livet. Det kan være Alzheimers og demenssykdommer, migrene og hodepine, hjerneslag, epilepsi, MS, Parkinson, hodeskader etter ulykker, depresjon, psykiske lidelser, atferdsforstyrrelser, ADHD, søvnsykdommer med mer. Når vi regner med de pårørende, skjønner vi at de fleste i Norge er berørt. De høye sykdomstallene også i vårt land kommer fram i prosjektet Global Burden of Disease, knyttet til Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) er et politisk dokument på lik linje med for eksempel Kreftplanen. Strategien gir føringer for regjeringens videre arbeid for at folket skal få god hjernehelse. Den har fire overordnede mål:

  • God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet
  • Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av de pårørende
  • Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
  • God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon

Under hvert hovedområde er det satt opp flere delmål.

I arbeidet med å få politikerne oppmerksom på de store utfordringene knyttet til hjernesykdommer, har Hjernerådets medlemmer jobbet tett sammen, både brukerorganisasjoner og fagmiljø. Dette tette samarbeidet har vært en viktig faktor for å lykkes, og er også i tråd med HelseOmsorg21-strategien. Der understreker politikerne nettopp at brukere og fagfolk skal samarbeidet tettere.

Når hjernehelsestrategien nå er en virkelighet, skal den bli til konkrete tiltak og bevilgninger på statsbudsjettet og andre offentlige budsjetter. Dette blir Hjernerådets prioritering nummer én framover. Også her vil brukere og fagfolk arbeide tett sammen for å utnytte ressurser og bedre befolkningens hjernehelse.

Les Regjeringens hjernehelsestrategi

Engelsk oversettelse av Regjeringens hjernehelsestrategi

 

Kort historikk over Hjernerådets arbeid for å virkeliggjøre hjernehelsestrategien:
  • Før 2015: Fire av Hjernerådets medlemmer startet lobbyarbeid overfor Stortinget. Disse var Epilepsiforbundet, Parkinsonforbundet, MS-forbundet og CP-foreningen.
  • 2015, det europeiske hjerneåret: Hjernerådet som paraplyorganisasjon gikk sammen med de fire medlemmene nevnt over for å styrke lobbyarbeidet.
  • 2015: Hjernerådet oppfordret stortingsrepresentanter om å stille spørsmål om hjernehelsen i Stortingets spørretime. Det skjedde sommeren 2015.
  • 2015: Hjernerådets fire medlemmer nevnt over gikk samme om et arrangement om hjernehelse under Arendalsuka i august.
  • 2015: I forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2016 oppfordret Hjernerådet medlemmene av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til å skrive en merknad til regjeringen om behovet for en hjerneplan. Merknaden ble enstemmig.
  • 2016: Helse- og omsorgsministeren fulgte opp den enstemmige merknaden og ba i sitt oppdragsbrev til Helsedirektoratet at de laget en statusrapport om hjernehelsen i kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten.
  • 2017: Statusrapporten ble offentliggjort 9. februar. Rapporten viste at situasjonen for hjernesykdommer var slik Hjernerådet hadde beskrevet den gjennom flere år.
  • 2017: Den 21. mars inviterte statsministeren og helseministeren til et toppmøte om hjernehelse. Både flere av Hjernerådets medlemmer og representanter fra Hjernerådets styre var invitert. På dette møtet informerte statsministeren om at regjeringen nå ville lage en hjernehelsestrategi.
  • 2017: Den 12. desember offentliggjorde helseminister Bent Høie Norges første hjernehelsestrategi.

I februar inviterte statsministeren og helseministeren til toppmøte om hjernehelse. Én måned etter kom invitasjonen til et redusert møte der fokuset særlig skal være på 3-4 diagnoser. Disse er viktige nok, men utgjør bare 8 prosent av dem som får hjernesykdom i Norge. Hva vil regjeringen gjøre med de øvrige 92 prosentene av hjernehelsepasientene? Spør Hjernerådet.

Hjernerådet støtter helseminister Bent Høie i hans tidligere uttalelser om at det er en stor gevinst i å se hele hjernefeltet samlet.

– Det er først når vi ser hjernehelsen under ett, at vi ser omfanget av dette helsespørsmålet, sa Høie 8. februar, dagen før Statusrapport for hjernehelsen ble offentliggjort. Hjernerådet ber statsråden følge opp det han har sagt når han og statsministeren arrangerer toppmøtet 21. mars.

Mange blir rammet

Helsedirektoratet leverte 9. februar en statusrapport om hjernehelsen her i landet. Dette er den første rapporten i sitt slag. Rapporten ser på sykdom og skade i hjernen, ryggmargen og det øvrige nervesystemet. Mer enn 30 prosent av befolkningen vil få en slik hjernesykdom i løpet av livet, og 25-35 prosent av helsebudsjettene brukes til å følge opp hjernesykdommer.

For politikerne var rapporten ingen hyggelig lesning. Her omtaltes svikt og mangler, for dårlig kompetanse hos helsepersonell, for få tilbud og manglende koordinering av hjernehelsepasienter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Det er store regionale forskjeller i tjenestene, som dermed ikke er likeverdige tilbud. Osv. En av ti pasienter får ikke de tjenestene de trenger. Det er mange. I Hjernerådet var vi dessverre ikke overrasket. Dette er i overensstemmelse med det vi lenge har sagt til politikerne.

Rapporten må ha gjort inntrykk på statsråd Høie. Kvelden før den kom, var han rask til å uttale seg til NTB og sa blant annet:

– Det er først når vi ser hjernehelsen under ett, at vi ser omfanget av dette helsespørsmålet.

I pressemeldingen fra Helsedirektoratet som kom dagen etter da rapporten ble sluppet, sa statsråden følgende:

– Det er stor gevinst å se dette feltet samlet. For å møte pasientenes behov er det nødvendig med tiltak på mange samfunnsområder, som helsetjenester, skole og arbeidsliv.

Helhetlig tenkning

Her mener Hjernerådet at helseministeren er inne på viktige poeng. Vi må se hjernesykdommene under ett. Vi må se på hele situasjonen til hjernehelsepasientene og deres tjenester i et livsløpsperspektiv. Det er behov for helhetlig statistikk og forskning om hjernehelse. Vi trenger oversikt over de berørte. Vi trenger forskning som finner årsakene til sykdommene og ser sammenhenger mellom dem. Vi trenger helsepersonell med bred kompetanse. Vi trenger en regjering som helhjertet og med et overordnet blikk følger Helsedirektoratets råd om å lage en strategi for hjernefeltet til beste for alle dem med hjernesykdommer. Som altså er en tredjedel av befolkningen, i tillegg kommer de pårørende.

Hjernerådet håper at det er slike spørsmål som blir drøftet på toppmøtet til statsministeren og helseministeren i morgen. Og vi ønsker alle på møtet lykke til med en svært viktig jobb!

Del artikkel