Det er en frisk kjerne inni oss alle

Forfatteren Marcus Sandborg forteller om sine erfaringer med schizofreni på et møte i Oslo 10. oktober.

-Min opplevelse av psykisk uhelse er at vi alle har en frisk kjerne inni oss – uansett diagnose eller ikke. Livet byr i blant på utfordringer. Det kan være sorg, livskriser, depresjoner eller som i mitt tilfelle schizofreni, sier forfatteren og forretningsutvikleren Marcus Sandborg. – De beste møtene mellom oss mennesker oppstår når vi ser på likhetene mellom oss, ikke på ulikhetene. Den friske kjernen i oss er en slik likhet.

Marcus Sandborg forteller om sine erfaringer med schizofreni den 10. oktober på et møte i Forskningsparken i Oslo. Arrangører er Nansen Neuroscience Network og Hjernerådet i samarbeid med Janssen og Lundbeck.

Schizofreni oppstår oftest i alderen 16-25 år. Symptomene kan komme gradvis over en periode på uker eller måneder, eller de kan komme akutt. Symptomene på schizofreni kan gjøre livet vanskelig. Den som er rammet kan oppleve ting som ikke er reelle, dvs. hallusinasjoner. Man kan høre stemmer inne i hodet, eller lukte, se og føle ting som ikke er der. Slike opplevelser kan være veldig stressende. Sykdommen kan også gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte og å huske ting. Livet kan oppleves kaotisk, og det kan være vanskelig å ta vare på seg selv.

I Norge diagnostiseres årlig ca. 600 personer med schizofreni for første gang. Man regner med at det til enhver tid er ca. 3 promille av befolkningen som lider av schizofreni. De fleste får sykdommen før de er 35 år. Anslagsvis 20 prosent utvikler schizofreni etter at de har fylt 40 år.

Møtet den 10. oktober har som hovedtema «Hvor står forskningsfronten innen schizofreni i dag?», og man vil ha et klinisk perspektiv som kan være til hjelp for dem som er rammet. Innlederne vil bl.a. snakke om schizofreni og genetikk, immunologiske aspekter ved schizofreni, hørselshallusinasjoner og kognitiv svikt ved schizofreni. Blant foreleserne er professorene Ole A. Andreassen, Kenneth Hugdahl og Ingrid Melle.

Det er påmelding til konferansen. Påmeldingen skjer via epost til bjarte.reve@nansenneuro.net. Fullt program finner du i lenken under.

http://www.nansenneuro.net/?q=content/m%C3%B8te-om-schizofreni-et-klinisk-perspektiv-10-oktober

Også en skadet hjerne er plastisk hele livet

-Hjernen kan reorganisere seg hele livet, sa professor Karsten Specht som hadde tatt initiativet til konferansen om behandling av afasi i Bergen 13. september.

Språkproblem og afasi etter hjerneslag skaper store problem for hjerneslagpasientene. Pasienter med afasi kommer derfor sjelden tilbake i arbeid. Men intensiv trening rett etter hjerneslaget og bruk av musikk i rehabiliteringen har vist seg å være effektive virkemidler.

– Et hjerneslag ødelegger hjerneceller, og disse cellene kan vi ikke reparere igjen, sa professor Karsten Specht ved Universitetet i Bergen på en konferanse i Vestlandshovedstaden 13. september. –Men hjernen kan reorganisere seg, og resterende språknettverk kan bli mer effektive. Hjernen kan også lage nye synapser og gjøre sine prosesser bedre. Slik hjerneplastisitet forekommer hele livet, også i en skadet hjerne, påpekte han.

Konferansen samlet fagfolk fra hele Norge og flere europeiske land. Arrangør var Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus/Nordås i samarbeid med Hjernerådet og Afasiforbundet. Mange var interessert i konferansen, ikke minst logopeder som arbeider med slagpasienter som er rammet av afasi.

Opptil 40 prosent av slagpasientene opplever språkproblemer og afasi rett etter et hjerneslag. 6-12 måneder etter slaget strever fortsatt ca. 20 prosent med språkproblemer. Hjerneslag figurerer som nummer tre av årsaker til død i verden, og hjerneslag er viktigste årsak til funksjonsnedsettelser.

-Hjerneslagpasienter er ingen homogen gruppe, påpekte Karsten Specht. –Det er store individuelle forskjeller på hvor i hjernen slaget har rammet, hva slags skade som har oppstått, og hvilke symptomer den enkelte pasient har. Derfor kan vi heller ikke ha noen standard terapi, men heller bruke ulike metoder for å hjelpe hver enkelt, understreket han.

Intensiv språktrening rett etter hjerneslaget gir hjerneslagpasienter god hjelp mot afasi, viser forskningen til forsker Stefanie Abel fra University of Manchester.

-Hjerneslag er en av de dyreste hjernesykdommene, mente forsker Stefanie Abel fra University of Manchester i Storbritannia og viste til økt bruk av helse- og rehabiliteringstjenester. Hun har samme med kolleger undersøkt hvordan intensiv språktrening rett etter et hjerneslag virker inn. Resultatet av forsøkene viste at tre ukers intensiv språktrening med minst 5 timer per uke gav tydelige resultater. Dersom man økte språktreningen ut over dette, fikk man enda bedre resultater.

Forsker Mari Tervaniemi fra Finland presenterte studier om viktigheten av bruk av musikk i rehabilitering av hjerneslagpasienter. Å lytte til musikk aktiviserer store deler av hjernen. Den påvirker følelser og minner og skaper motivasjon. I Finland har de drevet forsøk der hjerneslagpasienter har lyttet til sin favorittmusikk en time per dag  med gode resultater også for språket.

-På denne måten fikk slagpasientene sansestimulering og fikk vekket opp minner. Stress ble dempet, samtidig som aktiv bruk av musikk økte den sosiale kontakten, understreket den finske forskeren som anbefalte slik musikkterapi. Gesa Hartwigsen fra Tyskland forventet at dagens rehabiliteringstiltak kombinert med transkranielle elektrisk hjernestimulering (TMS) kan gi økt effekter. TMS vil bli startet opp i Bergen og Stavanger.

-Kognitiv svikt er det som er mest ødeleggende ved hjerneslag og hjernesykdom, sa Anette Storstein, nestleder i Hjernerådet styre i sin hilsen til konferansen. Hun var glad for at det ble arrangert slike nettverkskonferanser.

-Vi må være opptatt av å løfte afasi-feltet. Brukerne er mest opptatt av forskning som kan være til nytte for dem, understreker Hogne Jensen, styreleder i Afasiforbundet, i sin hilsen.

 

Foran valget: Partiene svarer om hjernehelse

Flere partier er fortsatt ganske generelle når de svarer på spørsmål fra Hjernerådet om hva de vil gjøre for folkets hjernehelse de neste fire årene. Men flere ser nå utfordringene fra hjernesykdommene. På borgerlig side flyter de på at regjeringen har satt i gang arbeid med en nasjonal hjernestrategi. På sosialistisk side er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som er mest opptatt av problemstillingene rundt hjernehelse, mens de sosialistiske småpartiene viser dårlig kunnskap om feltet.

Ingen av de politiske partiene har nevnt hjernehelse i sine vedtatte partiprogrammer for neste stortingsperiode. Nå i valgkampen har derfor Hjernerådet sendt dem brev med konkrete spørsmål om hva de vil gjøre med hjernehelseutfordringene i befolkningen. Over 30 prosent av oss får en hjernesykdom i løpet av livet (sykdom/skade i hjerne, ryggmarg og/eller nervesystem), og statusrapporten om hjernehelse som kom i februar i år, viser store mangler i både behandling, oppfølging og rehabilitering. Flere av hjernesykdommene vet forskerne fortsatt ikke årsaken til, og det finnes ikke helbredende behandling.

Les selv hva de de enkelte partiene svarer på Hjernerådets fem spørsmål om hjernehelse:

Høyre:

1. På hvilken måte vil Høyre prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Høyre ønsker å gi et bedre tilbud til pasienter med nevrologisk sykdom. Regjeringen har varslet at de skal lage en nasjonal strategi for hjernehelse, og det blir i den kommende stortingsperioden et prioritert område for Høyre å følge opp tiltakene i planen. I tillegg har regjeringen varslet at de skal innføre pakkeforløp for hjerneslag. Dette vil sikre forutsigbarhet, trygghet og raskere behandling for pasienter som blir rammet av hjerneslag. Høyre er også svært opptatt av mer forskning slik at vi bedre kan forhindre disse sykdommene og behandle pasientene best mulig.

2. Når vil Høyre satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker Høyre å arbeide med denne strategien?

I fjor kom den første statusrapporten om hjernehelse. Regjeringen følger opp med en egen strategi for hjernehelse – som etter planen legges fram i 2017. Høyre ser frem til den kommende strategien, og vil prioritere å følge opp denne i neste stortingsperiode.

3. Hva vil Høyre gjøre for å styrke hjerneforskningen?

For noen sykdomsgrupper som ALS, MS, Alzheimer (demens), Parkinson, Huntington mv. mangler vi kunnskap både om årsaker til sykdommene og det mangler effektiv behandling som kan bremse sykdommen eller kurere pasientene. Regjeringen vil tildele 15 mill. kroner til å etablere en ny senterordning for klinisk behandlingsforskning, og første utlysning fra Forskningsrådet vil bl.a. prioritere etablering av senter på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet som ALS, MS og demens for å øke kunnskapen på feltet og gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier. I neste periode har Høyre som mål å øke kunnskapen på feltet, og vil prioritere forskning for å nå dette målet.

4. Hva vil Høyre gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon? (F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

For at Norge skal bygge verdensledende forskningsmiljøer innenfor klinisk forskning må det etableres ordninger som gir de beste kliniske forskerne en langsiktig og forutsigbar tilgang til ressurser og infrastruktur for forskning og kliniske studier. For at norske pasienter skal kunne få delta i internasjonale studier må norske fagmiljøer ha høy kompetanse og nok ressurser til å bli invitert inn i slike studier. Høyre vil jobbe for å øke muligheten for at norske pasienter kan få ta del i utprøvingen av ny diagnostikk og nye behandlingsformer.

5. Hva vil Høyre gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelse-tjenesten og spesialisthelsetjenesten

Habilitering og rehabilitering har i mange år vært sett på som et av helse- og omsorgstjenesten svakeste områder. Derfor har regjeringen løftet frem dette feltet i en egen opptrappingsplan. For Høyre er det særlig viktig at barn og unge med hjernesykdommer som trenger habilitering eller rehabilitering sikres tilbud som både ivaretar dem som barn og unge, og som sikrer at de får delta i undervisning og ikke faller ut eller går glipp av viktig undervisning.

Arbeiderpartiet:

1. På hvilken måte vil Arbeiderpartiet prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Arbeiderpartiet var en av initiativtagerne for dagens hjerneplan. Oppfølging av denne planen vil bli en viktig sak for Arbeiderpartiet.
Vi er spesielt opptatt av at det forskes videre på de ulike hjernesykdommene. (Se spørsmål 3)
Vi vil styrke rehabilitering av pasienter med hjernesykdommer, ikke bare til hjemmet, men også videre til arbeid for de som kan mestre det.

2. Når vil Arbeiderpartiet satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker Arbeiderpartiet å arbeide med denne strategien?

En nasjonal hjernestrategi vil være en prioritert oppgave som en oppfølging av hjerneplanen. Det er vanskelig å vite noe om hvor lang tid dette vil ta da vi ikke vet hvor langt denne prosessen er kommet.

3. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Det skjer mye innen ulike deler av hjernesykdommene, både når det gjelder basalforskning og utprøving av nye behandlingsmetoder. Vi vil fortsette å satse på forskning innen flere av områdene innen hjernehelse.
MS: Vi var tidlig ute med å støtte MS-forskningen og utprøving av nye metoder innen dette feltet.
Demens: Antallet med demens øker og dette feltet vil være et viktig satsingsområde for Arbeiderpartiet, ikke bare innen forskning, men også innen daglig omsorg.
Jonas Gahr Støre lovte nylig 80 millioner kroner til forskning innen demens. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2017/08/09/Her-f%C3%A5r-Moser-forskningen-80-mill…-15132225.ece
Hjerneslag: Vi ønsker også at hjerneslagregisteret skal kunne brukes til mye nyttig og praktisk forskning. Det er viktig med god dokumentasjon slik at eventuelle tiltak blir kunnskapsbaserte.

4. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlings-situasjon? (F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

Vi har ikke noe konkret tiltak for å bedre tilgang på nevrologer spesielt, men er opptatt av at tilgang på spesialister skal kunne gis i den offentlige helsetjeneste over hele landet. Det er dessverre en del geografiske forskjeller i dag.
Problemstillingene med tilgang på dyre medisiner, gjelder flere sykdomsgrupper (kreft, hepatitt C etc.). Vi har et system i dag som bidrar til at prisene kan holdes levere og at flere dermed kan få tilgang på disse medisinene. Vi ser imidlertid at det er rom for forbedringer av dette systemet og dette blir en viktig sak for Arbeiderpartiet fremover.
http://www.vg.no/forbruker/helse/kreft/ap-michaelsen-krever-strakstiltak-for-bedre-tilgang-til-nye-medisiner-har-faatt-nok/a/24100353/

5. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Vi er opptatt av at rehabilitering skal kunne individualiseres og tilpasses den enkelte. Det har vært gjennomført prosjekter med hverdagsrehabilitering som har vist gode resultater. Vi er også opptatt av at rehabilitering ikke stopper når pasienten har kommet hjem. Noen trenger rehabilitering videre tilbake i jobb og mange vil trenge vedlikeholdstrening i mange år.
Rehabilitering skal ses på som en helhet og må ikke bli et svarteperspill hvor sykehus og kommuner gir oppgaver over til hverandre. Arbeiderpartiet har for eksempel programfestet at vi vil åpne for prøveprosjekt hvor en del tjenester ses som en helhet. Rehabilitering er et område hvor slik helhetstenkning kan bety et bedre tilbud for pasientene. Bruk av varmtvannsbasseng er et eksempel på et kostbart tilbud som det ofte ikke er hensiktsmessig å bygge opp separate tilbud i kommuner og i spesialisthelsetjenesten og hvor et forpliktende samarbeid kan være hensiktsmessig.

Fremskrittspartiet:

1. På hvilken måte vil Frp prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Fremskrittspartiet mener at vi trenger økt kunnskap og forbedret livskvalitet for denne pasientgruppen. Vi vet også at personer med sykdommer og tilstander innen hjernehelse har behov for øyeblikkelig hjelp og langvarig oppfølging. Behandling og oppfølging stiller krav til gode tjenester både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
Vi ønsker derfor å styrke forskning, samordning av tjenester og kvalitetssikring av tjenestetilbudet

2. Når vil Frp satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker Frp å arbeide med denne strategien?

Regjeringen er allerede i gang med arbeidet. Den blir lagt fram så snart som mulig.

3. Hva vil Frp gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Vi har styrket innsatsen på medisinsk forskning og vil styrke forskning på dette feltet vesentlig i årene fremover. Fremskrittspartiet er spesielt opptatt av stamcelleforskning.

4. Hva vil Frp gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon?
(F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

Vi opplever veldig gode resultater på pakkeforløp for kreft og vil også innføre ulike pakkeforløp innenfor hjernehelse. Vi ønsker å investere mer i sykehusutstyr og sørge for at vi utnytter de mulighetene som teknologien gir oss til å arbeide mer effektivt.
Den nye rapporten om hjernehelse at peker på at innsatsen for pasientene bør samordnes bedre. Det vil vi gjøre noe med.
Fremskrittspartiet har alltid vært positiv til utprøvende og alternativ behandling men dette har vært krevende å få politisk flertall for.

5. Hva vil Frp gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

I nytt handlingsprogram for perioden 2017-2021 har vi vedtatt å styrke rehabiliteringstjenestene og ta i bruk den kapasiteten og kompetansen som er tilgjengelig på feltet. Vi vil ha statlig finansiering av alle helse- og omsorgstjenester for at alle, uansett hvor en bor i landet, skal kunne få likeverdige tjenester. (dette er vi alene om) Vi likestiller offentlige og private tilbydere og har innført fritt bruker- og behandlingsvalg – også når det gjelder rehabilitering. Vi oppfordrer også kommunene til å tilby rehabilitering i varmere strøk og vil jobbe for en styrking av behandlingsreiser i spesialisthelsetjenesten.
Det viktigste av alt er likevel å se til at tjenestene til hver individuelle pasient blir samordnet.

Kristelig Folkeparti:

1. På hvilken måte vil KrF prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

KrFs nestleder og helsepolitiske talskvinne Olaug Bollestad har vært tydelig på at vi må få til et løft for forebygging og behandling av hjernesykdommene, slik vi for noen år siden gjorde det for hjerte-kar-sykdommer. Vi klarte det den gang, og det har virket. Nå må vi kunne klare å gjøre det samme for hjernesykdommene og befolkningens hjernehelse. I programmet vårt løfter vi blant annet frem at vi vil styrke aldersrelatert hjerneforskning og forskning på demenslidelser. Strategien for hjernehelse må følges opp med en helhetlig hjerneplan som beskriver status, utfordringer og tiltak på hele feltet. Vi må ha en plan for alt fra forskning og forebygging, til behandling og metoder, og om hvordan for eksempel slagpasienter skal leve videre i etterkant.

2. Når vil KrF satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker KrF å arbeide med denne strategien?

Vi har ikke fastsatt et bestemt tidspunkt for dette, men vi er utålmodige og hvis vi kommer i regjering, vil dette være en av flere arbeidsoppgaver som det vil være viktig å holde trykket oppe på.

3. Hva vil KrF gjøre for å styrke hjerneforskningen?

KrF nevner blant annet i programmet vårt at vi vil styrke aldersrelatert hjerneforskning og forskning på demenslidelser. I tillegg vil det være behov for kontinuerlig forskning på andre områder innenfor hjerneforskningen, og her er det et behov for at bevilgningene står i samsvar med ambisjonsnivået.

4. Hva vil KrF gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon? (F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

Ulike diagnoser og sykdomsforløp vil jo ha svært ulike behov for behandling og oppfølging, og for KrF er det viktig at vi har en helsetjeneste som er til stede og ser den enkelte pasient og gir den behandlingen som vedkommende har behov for. Tilstrekkelig kapasitet på relevant helsepersonell vil være en naturlig ting å vurdere inn i arbeidet med den helhetlige hjerneplanen. I flere tilfeller er også tidlig diagnostisering og forebygging viktig, og derfor er det viktig at også primærhelsetjenesten og fastlegene er godt oppdatert på symptomer og tegn man må være oppmerksom på. Når det gjelder behovet for medisiner, ønsker om utprøvende behandling, mener KrF at dette også må vurderes på et faglig grunnlag, men vi ønsker å ha en god dialog her mellom fagmiljøene, organisasjonene og politikerne for å få til gode og riktige løsninger. KrF har også programfestet at vi vil sikre medisinskfaglig utredning av personer med demenssymptomer. Individuelle planer bør også benyttes i mye større grad for personer med demens.

5. Hva vil KrF gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

KrF har tatt til orde for en betydelig mer ambisiøs opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering enn det regjeringen har lagt opp til. Vi mener at habilitering og rehabilitering må bli et satsingsområde i helsesektoren, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Det er ikke tilstrekkelig å komme inn med masse gode tiltak og redde folk hvis rehabiliteringen ikke er god. Behandlingen er ikke ferdig før du er rehabilitert. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking må det gjennomføres et løft for rehabilitering. KrF ønsker at ideelle organisasjoner fortsatt skal kunne drive spesialisert rehabilitering.

Senterpartiet: 

1. På hvilken måte vil Sp prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Det er mange liv som går tapt i Norge på grunn av hjernesykdommer og mange mennesker lever lenge med funksjonstap på grunn av slike sykdommer. Pasienter innen dette området har ikke blitt prioritert høyt nok. Det er en utfordring med både forebygging, tidlig og riktig diagnosesetting og sammenhengende behandlingsforløp og riktig rehabilitering. De faglige retningslinjene som finnes, har også vært til dels utilstrekkelige. Det mangler en samlet plan for hva vil med området, og få et enhetlig tilbud som er mest mulig likt over hele landet, med god kvalitet. Det har spesielt vært en stor mangel på rehabiliterings- og opptreningstilbud. Det er stort behov for mer kunnskap om hjernehelse – og hjerneslag – både i spesialisthelsetjenesten, arbeidslivstjenesten (NAV) og kommunehelsetjenesten – og i befolkningen som helhet.

Når vil Sp satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker Sp å arbeide med denne strategien? Vi vil arbeide for at den strategien som skal utarbeides, blir så god om omfattende at den blir et vendepunkt for hjernehelseområdet – og slagområdet. Vi vil ha konkrete målbare tiltak som skal bidra til bedre helsetilbud for disse pasientgruppene. Vi i Sp er særlig opptatt av tidlig forebygging, slik at vi kan redusere forekomsten. Strategien må prioriteres slik at den kommer på plass så raskt som mulig.

3. Hva vil Sp gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Senterpartiet vil øke forskningsinnsatsen slik at den utgjør 3 prosent av BNP innen 2030. Det vil også omfatte helseforskning. Vi har prioritert sykehusøkonomien i våre budsjetter, noe som også vil gi bedre vilkår for sykehusenes forskningsaktivitet.

4. Hva vil Sp gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon? F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

Senterpartiet vil ha et sterkt offentlig helsevesen og et desentralisert kvalitativt godt helsetilbud. Sp vil erstatte foretaksmodellen med en forvaltningsmodell og i all hovedsak rammefinansiere sykehusene etter behov. Vi mener det bør innføres en forsvarlighetsgrense på 85 % belegg i norske sykehus, noe som innebærer at sengekapasiteten må øke. Vi vil legge til rette for samarbeid i stedet for konkurranse mellom sykehusene. Vi vil også ha mer forpliktende samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Rekruttering må ses i sammenheng med organisering, ledelse og finansiering. Legespesialisering og spesialiststruktur må utvikles i tråd med den medisinskfaglige utviklingen og samfunnets behov.
Når det gjelder medisiner mener Sp alle prioriteringer må bygge på åpne prosesser, der argumenter blir kjent og kan diskuteres og bli forstått også av allmennheten. Prioriteringer må skje etter vedtatte prinsipper som Stortinget har bestemt, nemlig nytte, ressurs og alvorlighet. Bare slik kan folk og fagfolk ha tillit til at prioriteringene som skjer er rettferdige. Sp er i mot hemmelige legemiddelpriser og mener dagens beslutningsforum ikke fungerer godt. Medisinvalg i møte med pasient og behandler må bygge på medvirkning, samarbeid og solide faglige vurderinger.
Da Legemiddelmeldingen ble behandlet i Stortinget mente en samlet Helse- og omsorgskomite at flere pasienter må få mulighet til å delta i utprøvende behandling gjennom deltakelse i klinisk behandlingsforskning uavhengig av bosted. Hvis målsettingen skal nås må det gjennomføres flere kliniske studier i Norge, og de mulighetene som i dag finnes for å delta i utprøvende behandling må bli bedre kjent for pasientene.

Generisk bytte kan skape bekymring og bidra til at pasienter mister oversikt over legemidlene. Det er ikke gjort nok undersøkelser av legenes erfaringer med generisk bytte, og det bør fremskaffes mer kunnskap om hvilke tiltak som kan motvirke de negative konsekvensene av ordningen.

5. Hva vil Sp gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Rehabiliteringsfeltet for denne gruppen må styrkes vesentlig. Det gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Vi må også sørge for et bedre samarbeid med ideelle organisasjoner og brukerorganisasjoner. Og pasientene må få tilbud om en fast person å forholde seg til i helsetjenesten, og få en plan for hvordan behandling og rehabiliteringsløpet skal foregå (individuell plan). Vi mener tilgang til synspedagoger, fysioterapeuter, ergoterapeuter osv. også er viktig, foruten medisinsk kompetanse og riktig behandling i tidlig fase.

1. På hvilken måte vil SV prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Hjernehelse er et sentralt helsepolitisk tema, som selvsagt blir viktigere og viktigere i årene som kommer. Det må være en naturlig, og vesentlig, del av arbeidet både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale tjenestene. Det må satses på forskning, behandling og fullgode tilbud for habilitering og rehabilitering, i tillegg til å styrke kunnskap og kompetanse i kommunehelsetjenesten. Mange får for dårlig hjelp i dag.
Et av temaene vi har jobbet med nylig er autisme. I vår fikk vi gjennomslag for at det skal iverksettes en plan for autisme. Det ble enstemmig vedtatt å be regjeringen nedsette et utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Videre ble det enstemmig vedtatt at sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering og oppfølging av pasienter med autismespekterforstyrrelser, samt stimulere til forpliktende samarbeid mellom sykehus og kommuner. Denne planen skal vi følge opp. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-451s/?m=2

2. Når vil SV satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker SV å arbeide med denne strategien?

Det er bra med en nasjonal hjernestrategi, dette vil vi følge opp.

3. Hva vil SV gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Vi må styrke sykehusene og hindre at spare- og kuttpolitikken sender sykehus-Norge ut i krise. Det vil ramme forskningen hardt.

4. Hva vil SV gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon? (F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

SV har programfestet at vi mener at Norge skal være et foregangsland i utvikling og utprøving av nye behandlingsformer og legemidler. Det er vesentlig for hjernefeltet. Kommende problemer med utdanning av kompetent personell utfordrer hele helsetjenesten, der er SV klar til å ta tak.

5. Hva vil SV gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelse-tjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Alle skal være trygge på at vi får hjelp om vi eller noen i familien vår blir syke eller skadet. Derfor må det alltid finnes gode helsetjenester i nærheten. Mange steder i landet flyttes sykehustilbud bort fra der folk bor, lokalsykehusene bygges ned, og mange pasienter blir kasteballer mellom stat og kommune. SV satser tyngre på kommuneøkonomi enn noe annet parti, det er den grunnleggende forutsetningen for å sikre gode nok tjenester.
I tillegg er vi bekymret for utviklingen på rehabiliteringsfeltet når mye tyder på at spesialiserte tilbud skaleres ned. Det er ikke nok å reparere skaden eller redde livet, folk trenger hjelp til å fungere i hverdag og arbeidsliv etterpå. Kronikere og personer med livslange diagnoser må sikres god habilitering og rehabilitering. Kommunene kan ikke gi et fullgodt rehabiliteringstilbud alene.

Venstre:

1. På hvilken måte vil Venstre prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Først og fremst vil Venstre legge vekt på alt vi kan gjøre for å forebygge at folk får hjernesykdommer. Dernest vil Venstre legge til rette for at pasienter får en rask diagnostisering og behandling. For å få til det, er det en viktig prioritering å sikre godt kvalifisert helsepersonell i hele helsetjenesten, samt ta i bruk innovative legemidler og medisinsk teknologi. For Venstre er det viktig at behandlingskjeden henger sammen. God samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er av stor betydning for å lykkes i rehabilitering av mange pasientgrupper. Ergoterapeuter i alle kommuner innen 2020 er en av Venstre seire på Stortinget. Samordning av IKT-systemer, økt bruk av velferdsteknologi, økt bruk av digitale selvtester til bruk for screening og forebygging, og mer ressurser til kommunehelsetjenesten er noen av Venstres prioriteringer.

2. Når vil Venstre satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker Venstre å arbeide med denne strategien?

Venstre ønsker denne strategien raskest mulig, og er glad for at den er varslet å komme i desember. Venstre vet at Hjernerådet ønsker seg en plan for hjernehelse i Norge, det er vi positive til. Vi tenker at en økonomisk forpliktende opptrappingsplan, rettet mot forebygging, forskning, behandling og rehabilitering må komme som en naturlig konsekvens av en strategi.

3. Hva vil Venstre gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Vi vil fortsette å bevilge mer penger til forskning, og arbeider mot målet om at 3% av BNP skal gå til forskning. For å styrke hjerneforskningen tror Venstre det internasjonale samarbeidet må styrkes. Samtidig må forskningsmiljøer kobles tettere til næringsliv og beslutningstagere slik at vi styrker kommersialiseringen av forskningsresultater, og får nye medisiner og behandling ut til folk. Det må sikres gode rammebetingelse for initiativ som «Norsk senter for Alzheimerforskning» ved NTNU, og Venstre er positive til initiativ som «helseinnovatørskolen» som er et samarbeid mellom UIO, NTNU og Karolinska Institutet, og som får støtte av Forskningsrådet. Venstre mener det må bli lettere å utføre kliniske studier ved helseforetakene. Alle disse tiltakene vil gi hjernehelse det løftet, og den oppmerksomhet, som feltet fortjener.

4. Hva vil Venstre gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon? (F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

Under behandlingen av Legemiddelmeldingen og Prioriteringsmeldingen kom det en rekke innspill på hvordan vi kan sikre både riktig kapasitet og en rettferdig fordeling av ressursene, men også hvordan sikre rask tilgang til nye medisiner og behandlingsmetoder. Det er behov for et godt system for å ta i bruk nye kvalitetssikrede behandlingsmetoder raskest mulig. For Venstre er det viktig med rask og ubyråkratisk godkjenning, men med høye krav til forskningskvalitet. Når det gjelder dyre medisiner som ennå ikke er godkjent, håper Venstre at vi klarer å etablere et fond som kan sikre muligheten for å ta i bruk nye behandlingsformer, før det «trege» byråkratiet vårt får godkjent de nye medisinene/behandlingene. Det er viktig for Venstre at vi har et faglig sterkt offentlig helsevesen, men det må være innovativt og progressivt også. Derfor mener Venstre det er behov for et godt samspill mellom ulike aktører som sykehus (offentlig, ideelle og private), universiteter, forskningsstiftelser, de enkelte lands ulike organisasjoner, legemiddelindustri og andre private aktører som gjør at vi kan sikre en god og innovativ utvikling og raskt ta i bruk det siste innen medisin.

5. Hva vil Venstre gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Hjernesykdommer og kronikere har vært underprioritert. Det er et «klasseskille» mellom kronisk alvorlig sykdom og akutte «blå-lys»-sykdommer. Ofte etter akutt behandling, ved f.eks. slag, er rehabilitering ekstrem viktig for fungering. Helsetjenestene må henge sammen. Sykdom og skade i hjernen og nervesystemet kan ofte forebygges og det må settes inn en offensiv innsats på dette. Venstre ønsker å få fortgang i forskning og innovasjonen i helsetjenesten, slik at vi raskest mulig kan ta i bruk alle den helseteknologien som finnes. Som oppfølging på avstand av spesialister for kronikere for å ta ett eksempel. Det vil gjøre hverdagen enklere for mange pasienter, også de med ulike hjernesykdommer og deres pårørende. Venstre vil også legge bedre til rette for pårørende. f.eks. ved at de i større grad kan få omsorgslønn og avlastning i kommunen, og vi vil påse at kommunene følger opp lovkravet og rekrutterer flere ergoterapeuter. Vi må styrke rehabiliteringsplanen med flere tiltak og større ressurser til kommunene.

Miljøpartiet De Grønne:

1. På hvilken måte vil MDG prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?

Et mer bærekraftig samfunn fremmer bedre folkehelse. Sykdom og skader kan likevel ikke unngås. Vi må ivareta mennesker med arvelige, medfødte og ervervete sykdommer og skader og samtidig øke forebyggende helsearbeid.
De grønne vil styrke kompetanse på ernæring og forebygging i hele helsetjenesten og tilby sunn mat i offentlige kantiner, institusjoner og tjenestesteder. Vi vil gjøre det enkelt og lønnsomt å velge ikke helse-/ miljøskadelige produkter

2. Når vil MDG satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker MDG å arbeide med denne strategien?

MDG har ikke tatt stilling til hastigheten på arbeid med en nasjonal hjernestrategi, eller dato for ferdigstillelse. Vi lytter til fagfolk og støtter selvsagt opp om arbeidet. Vi håper vi etter valget får en plass i helse- og sosialkomiteen på Stortinget, slik at vi kan påvirke i større grad.

3. Hva vil MDG gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Miljøpartiet De Grønne vil generelt sikre gode vilkår for forskningen. Vi vil øke støtten til forskning som bidrar til mer bærekraftig utvikling. Vi vil styrke friheten til universiteter og høyskoler og belønne formidling utover publisering som tilgjengeliggjør forskning til befolkningen.
De Grønne vil sikre langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsmiljøer og øke grunnbevilgningen til høyskoler og universiteter. I alternativt statsbudsjett 2017 øker vi bevilgingen til forskning med mer enn én milliard og vil fremme økt bruk av rammeavtaler til forskning for offentlig sektor, i tillegg til å øke grunnbevilgningen forskningsinstitusjoner.
Vi vil styrke norsk forskning på miljøgifter, forurensning og på hormonforstyrrende og andre skadelige stoffer. Vi vil jobbe for å løse markedssvikten som hindrer forskning på de viktigste sykdommene, og som hindrer verdens befolkning tilgang til livsviktige medisiner.

4. Hva vil MDG gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon?

Vi vil styrke samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet for å sikre mennesker med kroniske sykdommer, alvorlige/ akutte psykiske lidelser og/ eller rusproblemer adekvat behandling og god omsorg. Behandlingstilbudene må være fleksible og på ulike nivå for å sikre hver enkelt tilpasset behandling. Det bør derfor legges godt til rette for tverrfaglige tjenester med flere helse- og sosialfaglige perspektiver i behandlingen. Vi vil legge bedre til rette for bruk av vitenskapelig dokumentert ikke-medikamentell tilnærming. Vi vil sørge for at leger, psykologer, sykepleiere og andre får bedre tid til pasientene, og redusere helsekøene generelt.

5. Hva vil MDG gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Spesialisthelsetjenesten: Vi vil gjennomføre et nasjonalt løft for å sikre tilstrekkelig antall sengeplasser både i somatiske og psykiatriske avdelinger til at beleggsprosenten blir forsvarlig, og pasienter får den helsehjelpen de trenger, forsterke samhandlingsreformen, og satse på brukervennlig velferdsteknologi i kommunalt helse- og omsorgstilbudet. Vi vil legge til rette for at ideelle organisasjoner og frivillige kan tilby tjenester som supplerer vårt offentlige helsevesen, og for bidrag fra tverrfaglige tjenester med flere helse- og sosialfaglige perspektiver.
Vi foreslår å ansette flere psykologer og andre offentlig godkjente terapeuter i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Kommunale helse- og omsorgstjenester: De Grønne vil sørge for omsorgstjenester som bidrar til gode liv for de som trenger støtte og for deres pårørende. Omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjoner kan ikke dekke behovet for god livskvalitet og helse for alle. Det er derfor behov for andre typer tiltak. Sosiale nettverk og fysisk aktivitet er viktige faktorer for å forebygge sykdom og lidelser, samtidig som det kan redusere eller utsette den enkeltes behov for hjelp fra det offentlige. Seniorkollektiver, nettverk der beboere lett kan ta vare på hverandre og tilrettelegging av aktiviteter på tvers av generasjoner og grupper kan øke livskvalitet og redusere ressursbruken for kommunene. Det vil likevel være mange som trenger støtte og behandling. De Grønne mener at omsorgstilbudet skal tilpasses den enkelte, og ikke standardiseres. Syke, skadde og andre med omsorgs- eller rehabiliteringsbehov skal møtes med verdighet og respekt og gis reell innflytelse over egen hverdag. Vi vil styrke samarbeidet mellom helsesektoren og NAV for å legge til rette for å kombinereutdanning eller arbeid med behandling og etablere flere lavterskeltilbud og brukerstyrte tjenester uten krav om henvisning.
God omsorg krever mange nok godt kvalifiserte ansatte. De Grønne vil arbeide for at det er tilstrekkelig antall ansatte i omsorgsinstitusjonene og i hjemmetjenesten, med god og relevant kompetanse.

Rødt:

 

1. På hvilken måte vil Rødt prioritere befolkningens hjernehelse i neste stortingsperiode?
Det offentlige helsevesenet må få ressurser til å ha god kvalitet og kapasitet, slik at det ikke er grunnlag for private, kommersielle alternativ. Rødt vil gjeninnføre folkevalgt styring med ansvar for sykehusenes drift både på nasjonalt og regionalt nivå.

 

2. Når vil Rødt satse på at den nasjonale hjernestrategien er klar, med andre ord, hvor fort ønsker Rødt å arbeide med denne strategien?

Dette har vi ikke tatt stilling til.

3. Hva vil Rødt gjøre for å styrke hjerneforskningen?

Vi vil gjeninnføre universitetsdemokratiet i alle ledd over hele landet og finansiere sektoren gjennom solide basistildelinger slik at aktiviteten kan foregå etter faglige vurderinger og ikke etter hva som skaper kortsiktig lønnsomhet i kunstige belønningssystemer. Vi er opptatt av at fagmiljøene selv må ta et samfunnsansvar og styre de ressursene de er tildelt på en måte som er til beste for samfunnet. Det er en konsekvens av vår finansieringspolitikk. Det er et ansvar vi tror mange fagmiljø vil ta dersom de får den tilliten.

4. Hva vil Rødt gjøre for å gi hjernepasienter med ulike diagnoser en bedre behandlingssituasjon? (F.eks. kapasitet hos nevrologene, tilgang til riktig medisin med en gang uten å måtte gå veien om billigere medisin, mulighet til å få utprøvende og alternativ behandling når alt er prøvd osv.)

Det har vi ikke konkretisert i vårt program.

5. Hva vil Rødt gjøre for å utvikle gode rehabiliteringstilbud for hjernepasienter i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Vi jobber for innføring av hverdagsrehabilitering i kommunehelsetjenesten, med de ressurser som kreves utover grunnbemanning for å gjennomføre dette. Stortinget må vedta nasjonale planer for spesialisthelsetjenesten, der strukturelle vedtak blir gjort ut fra hele befolkningens behov.