Dagskonferanse om hjerneforskning

HJERNEHELSE – FRA FORSKNING TIL KLINISK PRAKSIS
Hjerneforskning i pasientautonomiens tid  

Tid: 8. november, kl. 9.30-16.00
Sted: Forskningsrådet, Drammensveien nr. 288, Oslo
Konferansen er gratis – lunsj inkludert

Programmet   |  Om foredragsholderne  |  Påmelding

Vår forståelse av hjernen endrer seg i takt med ny kunnskap fra hjerneforskningen. I dag vet vi ting som var ukjent for bare 10-15 år siden. Utviklingen vil fortsette. Dagens begreper om hjernen kan være avleggs om ti år og bli erstattet av nye.

Disse raske endringene skjer samtidig som våre politikere ønsker at forskermiljøer og brukermiljøer skal ha større kontakt og samarbeide mer med hverandre. Dette kommer til uttrykk bl.a. i HelseOmsorg21 strategien som har tverrpolitisk støtte. Strategien legger særlig vekt på et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning, sterkere satsing på internasjonal forskning, bedre klinisk behandling og bruk av helsedata.

HelseOmsorg21 strategien innebærer behov for nytenkning og innovasjon. Nye grupper må samarbeide tettere. Det må lyttes nøye til brukernes og pasientenes behov, og grunnforskere og kliniske forskere må ha et klart blikk framover mot behandlingsopplegg for pasientene. Hvor er vi hen i dag, og hva bør vi legge vekt på for hjerneforskningen i tiden framover?

ARRANGØRENE:

Veibeskrivelse til konferansen
Konferansen finner sted i Moser-auditoriet, Forskningsrådets lokaler i Drammensveien nr. 288, Oslo, nær Lysaker togstasjon og bussholdeplass.

 

Påmelding

Dagskonferanse:
HJERNEHELSE – FRA FORSKNING TIL KLINISK PRAKSIS
Hjerneforskning i pasientautonomiens tid

Tid: 8. november, kl. 9.30-16.00, registrering og kaffe/te fra kl. 9.00
Sted: Moser-auditoriet, Forskningsrådets lokaler i Drammensveien nr. 288, nær Lysaker togstasjon og bussholdeplass.

Konferansen er gratis – lunsj inkludert

Ja, jeg ønsker å delta på dagskonferansen.

Påmeldingsfrist 8. oktober 2017.

Kontaktpersoner:
Aud Kvalbein, daglig leder i Hjernerådet, post@hjerneradet.no
Tanja Isabell Döller, Norwegian Neuroscience Society, tanja.i.dollar@ntnu.no
Bjarte Reve, CEO i Nansen Neuroscience Network, bjarte@nansenneuro.net

 

 

 

Program

Møteleder: Overlege og professor Hanne Flinstad Harbo

INNLEDNING:
9.30-9.40: Velkommen. Konferansens mål. Ved arrangørene: Hjernerådets styreleder Henrik Peersen, styreleder i Norwegian Neuroscience Society, Clive Bramham, og CEO i Nansen Neuroscience Network, Bjarte Reve.

9.40-9.55: Grensesprengende forskning gjennom innovasjon og høy kvalitet, hvilke muligheter gir de nye helsestrategiene i HelseOmsorg21 til å finansiere en slik hjerneforskning i dag? Ved divisjonsdirektør Jesper Simonsen, Divisjon for samfunn og helse, Forskningsrådet.

SESJON 1.
Advances in basic and translational neuroscience: Plasticity, stem cells and glia. Fremskritt i hjerneforskningen når det gjelder hjerneplastisitet, stamceller og gliaceller; brukernes nytte av basalforskningen

9.55-10.15: Adaptive plasticity supports spontaneous recovery after spinal cord injury. (Adaptive plastisitet som grunnlag for spontan funksjonsgjenvinning etter ryggmargsskade). Ved Jean-Luc Boulland, seniorforsker, Nasjonalt senter for stamcelleforskning, Oslo Universitetssykehus.

10.15-10.35: Morphology-activity relationships of motor neuron networks (Morfologi-aktivitetsrelasjoner i motornevrone nettverk). Ved forsker Ioanna Sandvig, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

10.35-10.45: Spørsmål og kommentarer til de to foregående innlederne.

10.45-11.00: Kaffepause

11.00-11.20: Oksygen i hjernen: Virkning og bivirkning. (Modulating cognitive function by oxidative DNA base lesion repair). Ved professor Magnar Bjørås, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, OUS og NTNU

11.20-11.40: Hvordan hjernen kvitter seg med avfallsstoffer gjennom sitt ‘lymfe-system’ (Drainage of brain interstitial fluid and waste). Ved professor Erlend A. Nagelhus, seksjon for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, UiO

11.40-11.50: Spørsmål og kommentarer til de to foregående innlederne

11.50-12.40: Lunsj

SESJON 2.
Muligheter og utfordringer ved brukermedvirkning – for brukerorganisasjonene og for hjerneforskerne

12.45-13.00: Brukermedvirkning er kommet for å bli – hvilke verdi ser myndighetene av brukermedvirkning i hjernehelseforskningen? Ved politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. (Ikke endelig bekreftelse)

13.00-13.15: Muligheter og merarbeid av brukermedvirkning. Hvordan opplever brukerorganisasjonene å ha fått en ny oppgave av myndighetene? Ved Hjernerådets styreleder og gen.sekr. i Epilepsiforbundet Henrik Peersen

13.15-13.30: Et forskerblikk på brukermedvirkning. Hvor egner brukermedvirkning seg, og hvilke roller bør vi unngå at brukerne har? Ved professor og overlege John-Anker Zwart, forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS

13.35-14.05: Panelsamtale: God og relevant brukermedvirkning i alle faser av hjernehelseforskningen. Hvem setter forskningsagendaen?
Debattleder: Bjarte Reve, administrativ leder for Nansen Neuroscience Network
Paneldeltakere: Politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet, Henrik Peersen, John-Anker Zwart og brukermedvirker Astrid Lunestad.

14.05-14.20: Kaffepause

SESJON 3.
Bedre klinisk behandling for hjernehelsepasienter

14.25-14.40: Intervensjoner for å forebygge hjernesykdom – fra brukeren selv og fra helsetjenestene. Ved professor Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet, UiO

14.40-15.10: Eksempler fra klinisk hjerneforskning:

  • Hvordan kan moderne hjerneforskning bidra til økt kunnskap om psykiske lidelser og utvikling av ny behandling? Ved professor Ole A. Andreassen, Institutt for klinisk medisin, UiO
  • Ny forskning om hjerneslag redder liv og har skapt en helt ny situasjon for hjerneslagspasienter. Ved professor Ellisiv Mathiesen ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø (UiT)

15.10-15.20: Spørsmål og kommentarer fra salen

15.25-15.55: Kunnskap for bedre hjernehelse – bruk av helsedata. Ved dir. dr. med. Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

15.55-16.00: Avslutning.
Ved Hjernerådets styreleder Henrik Peersen

Om foredragsholderne  |  Påmelding

Om foredragsholderne

Presentasjon av foredragsholderne og konferanseledere på dagskonferansen 8. november 2017:

Hanne Flinstad Harbo. Professor og overlege i nevrologi ved UiO og OUS/Rikshospitalet. Hanne Flinstad Harbo fokuserer på klinikk og forskning ved multippel sklerose (MS), i tillegg til nevrogenetiske tilstander og myasthenia gravis. Hun har siden 2003 ledet Multippel Sklerose forskningsgruppen ved OUS/UiO, vært en av lederne i «Nordic Network of MS Genetics» og er medlem av styringsgruppen i «International MS Genetics Consortium» (IMSGC). Harbo er også involvert i MultipleMS, et stort internasjonalt forskningsprosjekt som nylig fikk 15 mill. euro fra EU gjennom Horizon2020 programmet. Hun var styreleder i Hjernerådet 2014-2017.

Jesper Simonsen. Divisjonsdirektør i Divisjon for samfunn og helse, Norges Forskningsråd. Jesper Simonsen har vært ansatt i Forskningsrådet siden år 2000. Han har arbeidet med samfunnsvitenskapelig miljøforskning, utviklingsforskning, utenrikspolitisk forskning, samt forskning og innovasjon for å møte samfunnsutfordringer innen helse, velferd, utdanning og samfunnsorganisering. Han har tidligere arbeidet ved Norges landbrukshøgskole som forsker og forskningskoordinator. Simensen var statssekretær i Miljøverndepartementet (1997-2000).

Jean-Luc Boulland. Seniorforsker, Nasjonalt senter for stamcelleforskning, Oslo Universitetssykehus. Jean-Luc Boulland forsker på regenereringspotensiale etter ryggmargsskade, både på basalt nivå med plastisitet og stamcelletransplantasjon etter ryggmargsskade (musemodell), men også på translasjonsnivå med en stordyrmodell for ryggmargskade og planlagte kliniske forsøk med ulike terapeutiske strategier.

Ioanna Sandvig. Forsker, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.Hovedfokuset for hennes forskning er skade og gjenoppbygging av sentralnervesystemet med vekt på nevroplastisitet av endogen (systemets egne mekanismer) versus indusert (igangsatt av ytre faktorer) type. Hun er opptatt av multidisiplinære forskningsmetoder og prinsipper for å studere mekanismer for regenerasjon av sentralnervesystemet. Dette involverer bl.a. bruken av avanserte morfogenetiske teknikker for å danne spesialiserte nevrale nettverk. Sandvig er gen.sekr. i Norwegian Neuroscience Society.

Magnar Bjørås. Professor, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, OUS og NTNU. Bjørås leder forskningsgrupper ved dette instituttet og ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS/UiO. Han har fokus på vedlikehold av og dynamiske endringer i arveanleggene (genomene), med særlig vekt på oksidativt stress, DNA-skade reparasjon og regulering av epigenetisk DNA metylering. Han har bidratt betydelig til karakterisering av mange nye DNA reparasjonsenzymer fra bakterier, gjær og pattedyr. De siste ti årene har Bjørås etablert forskning som undersøker betydningen av DNA reparasjon i hjernen, inkludert kognitive egenskaper og atferd.

Erland Arnulf Nagelhus. Professor i medisin (fysiologi), Institutt for medisinske basalfag, UiO. Hans faglige interesser er gliaceller (spesielt astrocytter, den vanligste typen gliacelle i sentralnervesystemet), vannkanaler (akvaporiner), hjernens blodforsyning, blod-hjerne-barrieren, signalisering og homeostase i synapsene, epilepsi og hodeskade. Nagelhus leder Letten-senteret som ble etablert i 2009, og som har som mål å gi innsikt i mekanismer som styrer utvikling i synapser og omsetning i den friske og syke hjernen. Senteret er vertskap for GliaLab der Nagelhus har vært leder siden 2013.

Henrik Peersen. Styreleder i Hjernerådet og generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund, som er medlem av Hjernerådet. Han var en aktiv pådriver for å få utarbeidet kunnskapsbaserte retningslinjer for epilepsi som skal utjevne forskjeller i behandlingen av epilepsipasienter. Peersen er styremedlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges største paraplyorganisasjon for funksjonshemmede og kronisk syke. Dessuten er han bl.a. medlem av brukerrådet ved Nevroklinikken på OUS. Peersen er utdannet i organisasjonssosiologi og konflikthåndtering.

John-Anker Zwart. Professor II og overlege i nevrologi ved OUS og UiO. Zwart er også forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag og leder for «Smerteforskningsgruppen». Hans faglige interesser er migrene, hodepine, smerte i muskelskjelettsystemet og nervesystemet som omfatter kliniske, epidemiologiske og ulike basale og genetiske studier. Zwart har lang klinisk erfaring. Han har bl.a. skrevet en rekke vitenskapelige artikler som har økt forståelsen av hodepine og ryggsmerter

Astrid Lunestad. Brukermedvirker, likeperson og forskningskoordinator. Lunestad har vært med å etablere brukermedvirkerbase hos Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI), OUS. Denne basen består av brukermedvirkere med kurs i brukermedvirkning. Kurset er gjennomført sammen med forskere. Opplæring gir trygghet for alle parter, dessuten god samhandling og kvalitetssikring av brukermedvirkning i forskning og fagutvikling. Lunestad er fagkoordinator i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddssmerter, bygningsingeniør, økonom og opplyst pasient. Hun er styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse og observatør i Nasjonalt fagråd i muskelskjelettsatsingen.

Bjarte Reve. Administrativ leder at Nansen Neuroscience Network (NNN). NNN kobler hjerneforskning med næringslivet for å utvikle ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder. Bjarte Reve var kommunikasjonsdirektør ved Ahus fra 2011-2015 i en krevende omstillingsperiode for sykehuset. Han har også arbeidet bl.a. i Geemuyden-Kiese, ledet næringsklyngen Oslo Cancer Cluster NCE og arbeidet med ledelse og rådgivning innen helsevesenet i Ernst & Young.

Linda Hildegard Bergersen. Professor ved Odontologisk Fakultet, UiO. Linda H Bergersen har også tilknytning til Institutt for oral biologi og Institutt for medisinske basalfag. Hun har arbeidet mye med fysisk aktivitet og hjernefunksjon, Porphyromonas gingivalis, Alzheimers sykdom, signaloverføring i nervesystemet og hjernens stoffskifte. Hun leder Brain and Muscle Energy Group som arbeider med energiforsyningen til hjernen. Linda H. Bergersen har også arbeidet ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi på Senter for sunn aldring ved Universitet i København.

Ole A. Andreassen. Professor i psykiatri, Institutt for klinisk medisin, UiO. Andreassen leder NORMENT, Senter for fremragende forskning på mentale lidelser ved UiO, i samarbeid med OUS og UiB. Senteret arbeider med å finne svar på hvorfor noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller maniske faser. Andreassen jobber med translasjonsforskning, hvordan man anvender ny kunnskap om årsaker og sykdomsmekanismer til klinisk nytte og bedre behandling for pasienter. Han er svært aktiv i internasjonalt forskningssamarbeid og er en av dem i Norge med høyest antall artikler på sitt felt som blir hyppig sitert internasjonalt.

Ellisiv Mathiesen. Professor, Institutt for klinisk medisin, UiT og nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Mathiesen er medlem Forskningsgruppe hjerne og sirkulasjon. De fikk nylig 15 millioner fra det regionale helseforetaket til en internasjonal hjerneslagstudie, et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Litauen og Storbritannia. Målet er å finne en bedre standardbehandling for pasienter som får hjerneslag mens de sover. Mathiesen er også medlem av forskningsgruppen K.G. Jebsen TREC – Senter for tromboseforskning.

Camilla Stoltenberg. Direktør for Folkehelseinstituttet. Stoltenberg er lege og har også studert sosiologi og medisinsk antropologi. Hun ble ansatt i Folkehelseinstituttet i 2001 ved divisjon for epidemiologi. Høsten 2012 ble hun direktør for Folkehelseinstituttet. Stoltenberg leder prosjektet Dagens helsetall som skal modernisere de sentrale helseregistrene ved instituttet. Samarbeid med andre registeransvarlige institusjoner om en generell fornyelse av helseregistrene i Norge er en viktig del av prosjektet. Hun leder også den nasjonale FUGE-plattformen Biobanker for helse.

Program  |  Påmelding

 

Påmelding

Dagskonferanse:
HJERNEHELSE – FRA FORSKNING TIL KLINISK PRAKSIS
Hjerneforskning i pasientautonomiens tid

Tid: 8. november, kl. 9.30-16.00, registrering og kaffe/te fra kl. 9.00
Sted: Moser-auditoriet, Forskningsrådets lokaler i Drammensveien nr. 288, nær Lysaker togstasjon og bussholdeplass.

Konferansen er gratis – lunsj inkludert

Ja, jeg ønsker å delta på dagskonferansen.

Påmeldingsfrist 8. oktober 2017.

Kontaktpersoner:
Aud Kvalbein, daglig leder i Hjernerådet, post@hjerneradet.no
Tanja Isabell Döller, Norwegian Neuroscience Society, tanja.i.dollar@ntnu.no
Bjarte Reve, CEO i Nansen Neuroscience Network, bjarte@nansenneuro.net

 

 

 

Hjernestrategien kommer i desember

Hjernerådet har lenge påpekt overfor regjeringen at hjernestrategien må ha en vid forståelse av hjernefeltet og inkludere psykiatrien. Regjeringen har lyttet og følger nå opp dette. Fra venstre styremedlem i Hjernerådet Magne W. Fredriksen, styremedlem i Hjernerådet Anne Hege Aamodt, statssekretær Anne Grete Erlandsen og daglig leder i Hjernerådet Aud Kvalbein på møte i Helse- og omsorgsdepartementet.

Den nasjonale hjernestrategien skal være klar i slutten av året. Dette opplyste statssekretær Anne Grete Erlandsen på møte med Hjernerådet i dag. –Dette viser rask jobbing og en gledelig satsing fra regjeringens side, sier Hjernerådets representanter.

21. mars i år annonserte statsminister Erna Solberg at regjeringen ville lage en nasjonal hjernestrategi. Statsministeren kom med denne bekjentgjøringen etter at Helsedirektoratet i februar leverte en statusrapport for hjernehelsen i Norge. Rapporten viste at det sto dårlig til med mange av tilbudene til hjernehelsepasientene, slik Hjernerådet og Hjernerådets medlemmer har påpekt over flere år. Over tretti prosent av befolkningen får en hjernesykdom i løpet av livet. Mange har kroniske sykdommer som de må leve med over mange år. Hjernesykdommer er sykdommer i hjerne, ryggmarg og i nervesystem.

På møtet i Helse- og omsorgsdepartementet i dag tegnet Helsedirektoratets folk et utfordringsbilde med behov for mer brukerorienterte tjenestetiltak for hjernehelsepasienter, økt fokus på støtte til pårørende, manglende kompetanse på hjernesykdommer og manglende kapasitet i mange kommuner. Blant annet.

-Hjernestrategien skal være et politisk dokument. Den vil bli bygd opp på samme måte som den nasjonale kreftstrategien med målområder og delmål. Det er departementet selv som vil skrive strategien, med faglige innspill fra Helsedirektoratet. Planen vil gi føringer om hvor man vil, og hva man vil. Penger til strategien vil på vanlig måte være en del av prosessen med statsbudsjettet, slik som ved andre politiske planer, understreket Anne Grete Erlandsen.

Det er satt opp en arbeidsgruppe i departementet som skal jobbe med hjernestrategien. De vil samarbeide med Helsedirektoratet. Det vil også bli invitert til et innspillsmøte, trolig i første halvdel av september.

-Vi er særlig takknemlig for at departementet nå har en vid forståelse av hjernesykdommer og regner psykiatrien med til hjernefeltet i samsvar med hjerneforskningen, sier Anne Hege Aamodt. Hun er styremedlem i Hjernerådet og styreleder i Norsk nevrologisk forening som er medlem av Hjernerådet. Anne Hege Aamodt snakket også med statssekretæren om den store gruppen som har problem med smerter i skjelett, rygg og nakke og som til slutt ofte havner opp hos nevrologene.

Det trengs et løft for hjernesykdommene – stortingspolitikerne utfordret

-Vi må få til et løft for hjernesykdommene, slik vi for noen år siden gjorde det for hjerte-kar-sykdommer. Vi klarte vi det den gang, og det har virket. Nå må vi kunne klare å gjøre det samme for hjernesykdommene og befolkningens hjernehelse.

Dette sa stortingsrepresentant Olaug Bollestad på et møte denne uken der de politiske partiene på Stortinget ble spurt om hva de vil gjøre de neste fire årene med de store utfordringene på hjernehelseområdet. Møtet ble arrangert av Afasiforbundet og LHL Hjerneslag, som begge er medlem av Hjernerådet. Over 30 prosent av befolkningen får en hjernesykdom i løpet av livet.

Panelet av stortingspolitikere fra venstre: Torgeir Micaelsen (Ap), Kari Kjønaas Kjos (FrP), Tone Wilhelmsen Trøen (H), Olaug Bollestad (KrF), Karin Andersen (SV), Kjersti Toppe (Sp) og Camilla Hille, rådgiver for Venstres stortingsrepresentant Ketil Kjenseth.

De to arrangørene hadde gått igjennom stortingsprogrammene for alle partiene for neste fireårs-periode. Det er ikke veldig oppløftende lesing når det gjelder hjernehelseområdet. Men som generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag sa det: -Det går an å gjøre mer enn det som står i partiprogrammene!

Kari Kjønaas Kjos, lederen av Stortingets Helse- og omsorgskomite (FrP), påpekte at partiprogrammer ikke kan omtale alle sykdomsdiagnoser og hva partiene vil gjøre med hver enkelt diagnose. Man må ha et helhetlig blikk.

I en kommentar fra salen sa daglig leder Aud Kvalbein i Hjernerådet seg enig med Kjønaas Kjos i dette: -Men hvorfor har dere da ikke det helhetlige blikket på hjernefeltet i partiprogrammene når utfordringene er så store? Og hvorfor skriver dere selv avisinnlegg om enkeltdiagnoser og ikke om de helhetlige hjernehelseutfordringene, utfordret hun og viste til to nylige avisinnlegg.

Møtet ble arrangert av Afasiforbundet her representer med sin styreleder Hogne Jensen til venstre og LHL Hjerneslag representert med generalsekretær Tommy Skar.

Stortingspolitikerne var mye samstemte i utfordringene fra hjernefeltet og støttet utarbeidelsen av en nasjonal hjernestrategi som statsministeren nå har annonsert.

Torgeir Micaelsen fra Ap understreket behovet for et nasjonalt kraftsenter for hjerneforskning. Dette ville han legge til Trondheim og Akershus. Høyres Tone Wilhelmsen Trøen pekte på behovene ved akutte hjernesykdommer som hjerneslag, men var samtidig mest bekymret for livet som kommer etter den akutte sykdomsfasen når pasienten skal tilbake til livet og hverdagen. Behovet for rehabilitering er stort, og folk må få de samme tilbudene over hele ladet, påpekte hun. KrFs Olaug Bollestad viste til løftet som ble gjort for noen år siden for hjerte-kar-sykdommer. Det har ført til at færre i dag plages med disse sykdommene. Hun hadde derfor stor tro på at et løft og en satsing på hjernesykdommer ville gi det samme resultatet. Karin Andersen fra SV understreket hvor viktig det er å forebygge hjernesykdommer og ha universell utforming i hele samfunnet, slik at de med funksjonsnedsettelser bl.a. på grunn av hjernesykdommer, blir bedre inkludert og integrert. Kjersti Toppe fra Senterpartiet pekte på behovene i ambulansetjenesten. Mens befolkningen er økt med 14 prosent, er antall ambulanser redusert med 14 prosent. Når det gjelder hjerneslag, teller sekunder og minutter. Camilla Hille, rådgiver for Venstre på Stortinget og varaordfører i Ski kommune, viste til at noe så «kjedelig» som kommunereformen ville få betydning også for hjernesykdommer. Større kommuner vil bety bedre samordningen i helsetjenestene og skape mer «sømløse» tilbud for folk, mente hun.

-Vi trenger et løft for hjernesykdommene, slik vi for noen år siden hadde et løft for hjerte-kar-sykdommer, sa stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF)

Møtet var godt besøkt av fagfolk, hjerneslagspasienter, pårørende, organisasjonsmennesker og andre interesserte. Den engasjerte forsamlingen stilte spørsmål og kommenterte stortingspolitikernes innlegg aktivt. Det blir spennende å se hvordan partiene følger opp de neste fire årene. For det er ingen tvil om at behovet for større satsing på befolkningens hjernehelse er påtrengende.