Hva med de 92 andre prosentene?

Regjeringen må se på helheten i hjernesykdommene og alle som er berørt, mener Hjernerådet.

I februar inviterte statsministeren og helseministeren til toppmøte om hjernehelse. Én måned etter kom invitasjonen til et redusert møte der fokuset særlig skal være på 3-4 diagnoser. Disse er viktige nok, men utgjør bare 8 prosent av dem som får hjernesykdom i Norge. Hva vil regjeringen gjøre med de øvrige 92 prosentene av hjernehelsepasientene? Spør Hjernerådet.

Hjernerådet støtter helseminister Bent Høie i hans tidligere uttalelser om at det er en stor gevinst i å se hele hjernefeltet samlet. – Det er først når vi ser hjernehelsen under ett, at vi ser omfanget av dette helsespørsmålet, sa Høie 8. februar, dagen før Statusrapport for hjernehelsen ble offentliggjort. Hjernerådet ber statsråden følge opp det han har sagt når han og statsministeren arrangerer toppmøtet 21.mars.

Hjernerådet støtter helseminister Bent Høie i hans tidligere uttalelser om at det er en stor gevinst i å se hele hjernefeltet samlet. – Det er først når vi ser hjernehelsen under ett, at vi ser omfanget av dette helsespørsmålet, sa Høie 8. februar, dagen før Statusrapport for hjernehelsen ble offentliggjort. Hjernerådet ber statsråden følge opp det han har sagt når han og statsministeren arrangerer toppmøtet 21.mars.

Helsedirektoratet leverte 9. februar en statusrapport om hjernehelsen her i landet. Dette er den første rapporten i sitt slag. Rapporten ser på sykdom og skade i hjernen, ryggmargen og det øvrige nervesystemet. Mer enn 30 prosent av befolkningen vil få en slik hjernesykdom i løpet av livet, og 25-35 prosent av helsebudsjettene brukes til å følge opp hjernesykdommer.

For politikerne var rapporten ingen hyggelig lesning. Her omtaltes svikt og mangler, for dårlig kompetanse hos helsepersonell, for få tilbud og manglende koordinering av hjernehelsepasienter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Det er store regionale forskjeller i tjenestene, som dermed ikke er likeverdige tilbud. Osv. En av ti pasienter får ikke de tjenestene de trenger. Det er mange. I Hjernerådet var vi dessverre ikke overrasket. Dette er i overensstemmelse med det vi lenge har sagt til politikerne.

Rapporten må ha gjort inntrykk på statsråd Høie. Kvelden før den kom, var han rask til å uttale seg til NTB og sa bl.a. – Det er først når vi ser hjernehelsen under ett, at vi ser omfanget av dette helsespørsmålet.

I pressemeldingen fra Helsedirektoratet som kom dagen etter da rapporten ble sluppet, sa statsråden følgende: – Det er stor gevinst å se dette feltet samlet. For å møte pasientenes behov er det nødvendig med tiltak på mange samfunnsområder, som helsetjenester, skole og arbeidsliv.

Her mener Hjernerådet at helseministeren er inne på viktige poeng. Vi må se hjernesykdommene under ett. Vi må se på hele situasjonen til hjernehelsepasientene og deres tjenester i et livsløpsperspektiv. Det er behov for helhetlig statistikk og forskning om hjernehelse. Vi trenger oversikt over de berørte. Vi trenger forskning som finner årsakene til sykdommene og ser sammenhenger mellom dem. Vi trenger helsepersonell med bred kompetanse. Vi trenger en regjering som helhjertet og med et overordnet blikk følger Helsedirektoratets råd om å lage en strategi for hjernefeltet til beste for alle dem med hjernesykdommer. Som altså er en tredjedel av befolkningen, i tillegg kommer de pårørende.

Hjernerådet håper at det er slike spørsmål som blir drøftet på toppmøtet til statsministeren og helseministeren i morgen. Og vi ønsker alle på møtet lykke til med en svært viktig jobb!

Tekst Aud Kvalbein.